Tobias (25) om studiet: – Ville ikke valgt det på nytt

Søknadsfristen for høyere utdanning går ut 15. april, ett minutt før midnatt. 

I 2023 var det Tobias Svendsen som satt bak skjermen for å søke. Han ville inn på en master i politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Nå, tre år senere, er han ikke like sikker på det valget. 

– Hadde jeg visst at arbeidslivet skulle bli så tøft, hadde jeg aldri valgt den retningen, forteller han til TV 2. 

– Stort å komme inn

Våren før masteren fullførte Svendsen en bachelor i PR og kommunikasjon. 

I tillegg til dette har han også erfaring fra organisasjonslivet og flere år med politiske verv.

 – Valget om å ta master var derfor godt begrunnet, og jeg ønsket å bygge videre på erfaringen min, forteller han og fortsetter:

– For meg var det også stort å komme inn på en master, siden jeg ikke hadde toppkarakterer fra videregående.

GLEDET SEG: Svendsen var glad for å komme inn på politisk kommunikasjon, og trivdes på studiet. Foto: Privat

Svendsen understreker at han ikke er kritisk til utdanningen han har tatt eller Universitetet i Oslo. 

Ikke nok erfaring

Ved siden av studiene har Svendsen hatt flere relevante jobber siden 2022, blant annet som politisk rådgiver i Dysleksi Norge, hvor han fortsatt jobber deltid.

– I en periode kombinerte jeg også flere deltidsstillinger samtidig som jeg skrev masteroppgaven min, utdyper han.

Men til tross for utdanning og arbeidserfaring, får ikke Svendsen fast jobb. 

IKKE NOK: Til tross for at Svendsen har fullført og levert sin masteroppgave, opplever han at dette ikke er nok. Foto: Privat

– Jeg startet å søke jobber i februar i fjor. Siden da har jeg hatt 25 intervjuer, og ikke gått videre på noen av dem. Mange sier jeg mangler erfaring, sier han.

Men det henger ikke helt på greip, mener Svendsen. 

– I tillegg til å ta en master, har jeg jo også hatt relevante jobber ved siden av. Det at jeg har vist evne til å kombinere studie og arbeid burde nesten premieres, men det gjør jo ikke det. 

For til tross for innsatsen, har han foreløpig ikke nådd opp i konkurransen.

– Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke valgt denne mastergraden, sier han.

Flere enn tidligere sliter

Dette er ikke Svendsen alene om. De som fullførte en mastergrad i fjor, slet mer med å få sin første jobb enn nyutdannede har gjort på mange år.

Det viser tall fra Kandidatundersøkelsen 2025, som presenterer de første resultatene for personer som fullførte masterutdanning våren 2025. 

Selv om de fleste hadde funnet en jobb etter et halvt år, var 9,5 prosent fortsatt helt arbeidsledige. Det tilsvarer omtrent en av ti kandidater, og er høyere enn for to år siden.

Det er NIFU (The Nordic Institute for Studies of Innovation, Research and Education), som står bak rapporten.

En av dem er forsker Jannike Gottschalk Ballo. Hun forteller at arbeidsledigheten økte for alle i 2025, men at undersøkelsen viser at ledigheten for masterstudenter økte mer enn gjennomsnittet. 

– Det er tydelig vanskeligere for høyt utdannede å finne jobb enn før, sier Ballo. 

Samtidig forteller hun at det i seg selv ikke er så overraskende. 

FORSKER: Jannike Gottschalk Ballo, forsker i NIFU, forteller at det er rekordhøy ledighet blant nyutdannede. Foto: Ronnie Smith / NIFU.

– Dette er gjerne personer som begynner fra «scratch» (start, journ.anm.) og ikke har arbeidserfaring fra før. Derfor trenger de kanskje litt tid på å få fotfeste. 

Dette varierer også fra yrke til yrke. Ifølge Ballo har nemlig ledigheten økt i samfunnsfag, natur- og realfag, samt  humanistiske og estetiske fag. 

Yrkene med lav ledighet er blant annet lærerutdanninger og helse- og omsorg. 

Grunnen til dette er likevel vanskelig å si. 

– Årsaken vet vi ikke helt sikkert og er noe vi ønsker å forske videre på. 

– Men vi har sett at det er lettere for folk å få jobb når de har utdanninger rettet mot spesifikke yrker, for eksempel sykepleier, enn typiske disiplinfag. 

– Følg hjertet, og hodet

Barbro Mosseng, kommersiell leder og partner i Karrierehuset, sier hun forstår at dette er en vanskelig situasjon for mange.

– Svært mange arbeidsgivere ønsker arbeidstakere med flere års erfaring, og dermed er det trangt inn døra for mange nyutdannede. Det er klart at dette går utover selvtillit og motivasjon.

 Hun mener det er lurt å følge hjerte, men også hodet. 

FØLG HJERTET OG HODET: Barbro Mosseng i Karrierehuset forteller at det er viktig å følge både hjertet og hodet. Foto: Sturlason AS Polyfoto

– Det kan være smart å tenke på hvilke retninger og hvilken kompetanse som blir viktige framover, men det er minst like viktig å velge noe du kan trives med og som kjennes meningsfullt for deg.

Ifølge Mosseng er det mange som er redd for å velge feil. 

– Det er forståelig, men heldigvis er det ikke sånn at du må ha hele livet planlagt nå. Det går an å skifte retning senere. Det er faktisk veldig vanlig, sier hun og legger til: 

– Men kanskje det aller viktigste: Utdanning er verdifull, uansett hvilken retning du velger, mener Mosseng. 

Det sier Ballo seg enig i.

– Jobber står ikke og venter på deg med en gang du er ferdig. Men høyere utdanning lønner seg alltid uansett, og det beste er å studere noe man selv synes er gøy. Et samfunn i utvikling trenger alle mulige folk. 

– Biter tennene sammen

Hadde Svendsen kunnet gå tilbake i tid, ville han kanskje heller satset på en helserelatert utdanning, forteller han.

Eller ikke tatt en master i det hele tatt, og skaffet mer arbeidserfaring.

Men til tross for dette, vil han ikke gi seg i jakten om å få drømmejobben helt ennå. 

KOMMER MED RÅD: Svendsen mener selv at det er lurt å velge et trygt yrke. Foto: Privat

– Jeg blir jo fortsatt tatt inn til intervju, så jeg har bare ikke hatt flaksen med meg. Men jeg biter tennene sammen, og fortsetter å søke bredt, fordi jeg synes fortsatt at dette er superspennende. 

Han har også et råd til deg som søker akkurat nå. 

– Mitt råd er å velge noe som er trygt, og som rett og slett gir deg jobb. Det er kanskje det beste rådet jeg kan gi.