Når Opplysningskontoret for nikotinprodukter (ONIK) i sitt debattinnlegg i Fædrelandsvennen hevder at e-sigaretter bare har fem prosent av skadepotensialet til sigaretter, sprer de en myte som er blitt grundig tilbakevist.
Dette stammer fra en britisk rapport fra 2014, der halvparten av forfatterne hadde bånd til nikotinindustrien. Rapporten er senere trukket i tvil av en rekke helsemyndigheter og fagmiljøer, og selv Royal College of Physicians henviser ikke lenger til tallet. Å bruke det som argument i 2025, er ikke bare utdatert. Det er villedende.
Symbolpolitikk står i veien for folkehelsen
Åpen
Det vi vet, gir grunn til alvorlig bekymring
E-sigaretter og nikotinsnus er ikke ufarlige alternativer. Det er avdekket kreftfremkallende og giftige stoffer i både e-sigaretter og tobakksfri snus, inkludert arsenikk i nikotinsnus med nivåer langt over det som finnes i vanlige sigaretter. Nikotin i seg selv er avhengighetsskapende og skadelig for hjernen hos unge og kan påvirke fosterutviklingen negativt hos gravide, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Flere studier viser også at ungdom som bruker e-sigaretter og snus, har 3–5 ganger større risiko for å begynne å røyke. Det gjør nikotinproduktene til en inngangsport, ikke en utgang.
Snus er ikke grunnen til Sveriges suksess
ONIK og andre i nikotinbransjen liker å trekke fram Sverige som bevis på at snus fører til lavere røyketall. Men det finnes ingen forskning som slår fast at det er årsaken. Sverige har lykkes med å få ned røyking fordi de har ført en konsekvent og langsiktig folkehelsepolitikk i over 50 år.
I dag ser vi at nedgangen i røyking blant unge svensker har flatet ut, ja, til og med økt blant 17-åringer, og at snusbruken blant kvinner og ungdom øker. Det tyder ikke på at snus løser røykproblemet, men at et nytt nikotinproblem er i ferd med å vokse fram.
Regulering virker
ONIK kaller dagens reguleringer en «illusjon av beskyttelse». Det er feil. Vi vet hvilke tiltak som virker for å få folk til å slutte og forhindre at unge begynner: høyere priser, flere røykfrie områder, færre utsalgssteder, totalforbud mot markedsføring og lett tilgang til røykesluttjenester.
Røykeloven er det beste eksempelet vi har. Da den ble innført i 2004, varslet mange kaos og folkeopprør. I dag er det ingen som savner røykfylte fly og kaféer.
Streng regulering beskytter ungdom
ONIK etterlyser pragmatisme. Vi etterlyser beskyttelse av ungdom. Nikotinbransjen forsøker å selge inn sine produkter som et folkehelsetiltak. Men det er naivt å tro at kommersielle aktører som tjener penger på avhengighet, skal løse våre folkehelseutfordringer.
Vi i Kreftforeningen mener vi må føre en helhetlig og konsekvent tobakks- og nikotinpolitikk basert på forskning, ikke markedsføring. Vi trenger ikke flere «light-produkter» med ukjente skadevirkninger. Vi trenger færre som begynner, og flere som slutter.
Det er ikke for mye å forlange. Det er ansvarlig folkehelsepolitikk.