Tobakksindustrien må ut av folkehelsedebatten

Dette stammer fra en britisk rapport fra 2014, der halvparten av forfatterne hadde bånd til nikotinindustrien. Rapporten er senere trukket i tvil av en rekke helsemyndigheter og fagmiljøer, og selv Royal College of Physicians henviser ikke lenger til tallet. Å bruke det som argument i 2025, er ikke bare utdatert. Det er villedende.

Åpen

Det vi vet, gir grunn til alvorlig bekymring

E-sigaretter og nikotinsnus er ikke ufarlige alternativer. Det er avdekket kreftfremkallende og giftige stoffer i både e-sigaretter og tobakksfri snus, inkludert arsenikk i nikotinsnus med nivåer langt over det som finnes i vanlige sigaretter. Nikotin i seg selv er avhengighetsskapende og skadelig for hjernen hos unge og kan påvirke fosterutviklingen negativt hos gravide, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Flere studier viser også at ungdom som bruker e-sigaretter og snus, har 3–5 ganger større risiko for å begynne å røyke. Det gjør nikotinproduktene til en inngangsport, ikke en utgang.

Snus er ikke grunnen til Sveriges suksess

ONIK og andre i nikotinbransjen liker å trekke fram Sverige som bevis på at snus fører til lavere røyketall. Men det finnes ingen forskning som slår fast at det er årsaken. Sverige har lykkes med å få ned røyking fordi de har ført en konsekvent og langsiktig folkehelsepolitikk i over 50 år.

I dag ser vi at nedgangen i røyking blant unge svensker har flatet ut, ja, til og med økt blant 17-åringer, og at snusbruken blant kvinner og ungdom øker. Det tyder ikke på at snus løser røykproblemet, men at et nytt nikotinproblem er i ferd med å vokse fram.

Regulering virker

ONIK kaller dagens reguleringer en «illusjon av beskyttelse». Det er feil. Vi vet hvilke tiltak som virker for å få folk til å slutte og forhindre at unge begynner: høyere priser, flere røykfrie områder, færre utsalgssteder, totalforbud mot markedsføring og lett tilgang til røykesluttjenester.

Røykeloven er det beste eksempelet vi har. Da den ble innført i 2004, varslet mange kaos og folkeopprør. I dag er det ingen som savner røykfylte fly og kaféer.

Streng regulering beskytter ungdom

ONIK etterlyser pragmatisme. Vi etterlyser beskyttelse av ungdom. Nikotinbransjen forsøker å selge inn sine produkter som et folkehelsetiltak. Men det er naivt å tro at kommersielle aktører som tjener penger på avhengighet, skal løse våre folkehelseutfordringer.

Vi i Kreftforeningen mener vi må føre en helhetlig og konsekvent tobakks- og nikotinpolitikk basert på forskning, ikke markedsføring. Vi trenger ikke flere «light-produkter» med ukjente skadevirkninger. Vi trenger færre som begynner, og flere som slutter.

Det er ikke for mye å forlange. Det er ansvarlig folkehelsepolitikk.