To homofile ishockey­spillere får kvinner til å dåne. Noe har skjedd.

Ingen skjønner egentlig noe av hva som skjer. «Heated Rivalry», TV-serien om to unge hockeystjerner som forelsker seg i hverandre samtidig som de er motstandere på isen, var en liten kanadisk serie.

Den ble solgt til HBO for en rimelig penge. Nå kan det virke som om en har forført hele Nord-Amerika, skapt en jungel av memes og nådd andreplassen på strømmetjenestens liste over de mest sette seriene. Nå rett før helgen ble den også mulig å se her i Norge.

Det kom tilsynelatende ut av ingenting. Og det er lite folk som lever av å kommentere kultur og popkultur liker så godt som suksesser som kommer ut av ingenting. Da kan man finne frem de analytiske hammerne og skrutrekkerne og spørre om hva suksessen egentlig skyldes.

Er det de åpenhjertige sexscenene? Romantikken? Fremstillingen av maskulinitet i en TV-serie om to skeive og svært macho atleter? En lengsel i publikum og kanskje særlig blant kvinner etter å se menn lære å snakke om følelser?

For det er ikke til å komme fra at særlig kvinner er blant «Heated Rivalrys» største fans. Det er de som står i kø og hyler når det er mulig å få et glimt av hovedrolleinnehaverne Hudson Williams og Connor Storrie.

De går begge rundt med det litt glassaktige blikket til noen som kunne gå nedover en gate i fred og ro for noen få måneder siden og nå må forholde seg til flokker av opprømt hunkjønn.

Det er ikke første gang en kjærlighetshistorie mellom to menn får et entusiastisk kvinnelig publikum. Da Madeleine Millers «Sangen om Akilles» ble en sensasjon på BookTok for få år siden, var det særlig jenter som filmet seg selv hikstende og hulkende etter å ha lest den tragiske slutten.

Men det virker som om hengivenheten har nådd et nytt nivå med «Heated Rivalry», som også er basert på en romanserie skrevet av en kvinne, Rachel Reid. En heterofil kvinne, som mange av sine lesere.

Slik sett representerer det noe nytt. Populære kjærlighetshistorier har ofte vært tungt basert på innlevelse. Leseren eller tilskueren har en avatar, som opplever noe dramatisk og romantisk, så å si på publikums vegne.

Hovedpersonen lever ut publikums ønskedrøm. Dette blir litt annerledes når de lengtende elskende har annet kjønn og annen legning.

Men når det gjelder andre fortellinger, har menn og kvinner alltid vært villige til å ta til seg historier med perspektivet fra det andre kjønn, selv om kvinner tradisjonelt har vært mer åpne for historier med et mannlig perspektiv enn motsatt.

Kanskje var er det bare kulturen som er litt på etterskudd, som først ganske nylig har fanget opp at kvinner kan bli enormt opptatt av kjærlighetshistorier også der hovedpersonen har en annen identitet.

En annen grunn til at kvinner likevel strømmer til kan være at serien gir dem lov til å stirre. «Heated Rivalry» er tungt objektiviserende. Kamera dveler i det som føles som uker og måneder ved hockeyspillernes rumper og brystkasser, i gymmen, i senga.

Det er få heterofile kjærlighetshistorier i popkulturen som i like stor grad forguder den mannlige fysikken. Det er kanskje snakk om en mann som beundrer en annen, men det kvinnelige publikummet kan beundre med ham.

Og kvinnene som ser på har ingen, hm, rival. I de fleste romantiske filmer følger vi som ser på to mennesker som er ganske mye mer attraktive enn oss selv, selv om de later som om de ikke vet det. Det har som regel ikke vært til hinder for at publikum lever seg inn i disse historiene, og heier på paret i hovedrollen.

Men kanskje er det en frihet i faktisk ikke å ha denne avataren, som har plettfri hud og bare gode hårdager. Kanskje synes mange det er helt ok å være den eneste kvinnen i rommet, hvis rommet er forstått som stedet der seerne er sammen med rollefigurene.

En tredje grunn kan være at «Heated Rivalry» rett og slett er genuint romantisk. En av de mange som har analysert serien, Emma Glassman-Hughes i Popsugar, mener mye av appellen består i at det er en serie som er breddfull av lengsel.

Kanskje en kjærlighetshistorie mellom menn er den typen relasjon der det er mest troverdig at de to strever med sine egne følelser og veksler mellom å ønske seg mer og ville holde avstand. Selv om verden er blitt et langt mer tolerant sted, er det mange som har sine grunner til å holde seksualiteten sin unna offentligheten og datingappene.

Toppidretten er ikke det letteste stedet å komme ut av skapet, og begge guttene har gode grunner til å ville holde forholdet seg imellom hemmelig. Og dermed blir lengselen bare enda sterkere.

Det er en tid da sterke krefter i kulturen, særlig i Nord-Amerika, synes å tro at minoriteter, seksuelle eller andre, nærmest har vært slept ut i offentligheten av overivrige liberals.

Bare dét er en grunn til å glede seg over suksessen til «Heated Rivalry», og over at den ikke er skubbet frem, kvotert inn, at den ikke kommer med noen streng pekefinger. Derimot viste det seg å være en stor glede, for veldig mange, å se to vakre unge menn forelske seg i hverandre, og finne ut at kjærligheten er noe å kjempe for.