Tjente fett på salg til kritisert skyggeflåte

11 hours ago 4

I dag er det tidligere norske skipet «Solviken» sanksjonert av Storbritannia i kampen mot ulovlig frakt av russisk olje.

Tankskipet mistenkes å være av del av Putins skyggeflåte, som bidrar med milliarder til Russlands krigsøkonomi.

Før skipet havnet på britenes svarteliste, ble det gjenstand for en kortsiktig spekulasjon i verdiøkning.

Svensken som trakk i trådene, heter Fredrik Johansson. Han har slått seg opp på investeringer i energisektoren, der han lover sine investorer en fast, høy avkastning.

Det løftet oppfylte han til de grader med tankskipet «Solviken»:

I november 2022 kjøpte Johansson skipet av Tom Steckmest i bergensrederiet Viken.

Åtte måneder senere ble skipet registrert med ny eier, ifølge skipsregisteret Equasis. Regnskapet viser at gevinsten ble på hele 153 millioner kroner.

Tankskipet fra 2007 ble bygget for bergensreder Tom Steckmest.

I 2022 solgte Steckmest skipet for rundt 279 millioner kroner.

Åtte måneder senere ble skipet solgt videre for rundt 432 millioner kroner. Det tilsvarer en verdistigning på over 50 prosent.

Hvem som kjøpte tankskipet av svenske Johansson, var lenge ukjent.

Eierskapet ble overført til et selskap registrert på Marshalløyene. Info om egentlig eier var skjult.

I dag vet vi gjennom en avsløring i Financial Times at skipet ble kjøpt av den britiske regnskapsføreren John M. Ormerod.

Bak Ormerod stod det russiske oljeselskapet Lukoil, ifølge den britiske finansavisen. Verken Ormerod eller Lukoil har besvart NRKs henvendelser i denne saken.

Ormerods advokater uttalte til Financial Times at han avsluttet sin «involvering» med skipet i september 2023.

Tok ut stort utbytte

Fredrik Johansson har ikke ønsket å stille til intervju, men skriver i e-post til NRK at han ikke var klar over at skipet han solgte, havnet i skyggeflåten. Han er overrasket over at skipet nå er sanksjonert av Storbritannia.

Kjøpet av «Solviken» ble utført av det norske selskapet Energifonden Maritime AS. Dette var ikke første gang svensken kjøpte og solgte tankskip med stor gevinst. Men det er første gang Fredrik Johansson har solgt et skip som har endt opp i skyggeflåten.

En måned etter han solgte «Solviken» videre, var skipet på vei til Tyrkia med russisk olje i lasten, viser frakt- og trafikkdata. NRK har tidligere skrevet at Tyrkia har vært et sentralt land for Russlands oljehandel etter sanksjonene.

Til bransjenettstedet TradeWinds uttalte Johansson at kjøpet av «Solviken» var noe helt spesielt.

– Jeg er overbevist om at dette vil være til stor fordel for Energifondens aksjonærer og kundene som vil bruke skipet til å forsyne Europas raffinerier med råolje, sa Johansson etter kjøpet.

Han skulle få rett i at kjøpet av skipet var god butikk for aksjonærene. Regnskapet viser at 67 millioner kroner rett i lommene på eierne som utbytte etter salget.

Omsatt skip for 3,3 milliarder

NRK har tidligere avdekket at Johansson ikke har vært alene om å tjene penger på salg av eldre tankskip til skyggeflåten.

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har 11 skip skiftet hender fra norske eiere til kjøpere som mistenkes for å være en del av skyggeflåten.

Det har gitt de norske rederne over 3,3 milliarder kroner i salgsinntekter.

NRK har ikke funnet eksempler på noen som har tjent mer på kortere tid enn det Johansson og Energifonden gjorde.

Verdiutviklingen til de svenske eierne med norsk selskap skjedde altså på knappe åtte måneder.

Verdien av skipene har økt kraftig

Årsaken til den kraftige verdiøkningen blir mer forståelig om vi ser nærmere på skipet, som i dag heter «Ocean Faye».

«Solviken»/«Ocean Faye» er et mellomstort tankskip av typen Aframax. Skipet var 16 år gammelt da Fredrik Johansson solgte det videre sommeren 2023.

Forsker Craig Kennedy ved Harvard-universitetet forteller til NRK at skip som dette er selve «arbeidshesten» i Russlands ulovlige oljehandel.

Før Russlands invasjon av Ukraina ble slike skip solgt for rundt 20 til 25 millioner dollar, men dette endret seg merkbart etter krigen startet.

– Verdien av en slik tanker økte kraftig fra 2022 til 2023. Et femten år gammelt skip kunne selges for 35 til 40 millioner dollar, skriver han til NRK (se graf).

Spesielt skip

Denne verdiutviklingen har gjort at eldre tankskip sjeldnere blir solgt som skrap, slik de ble tidligere.

Det er fordi de får et lengre liv i ulovlig frakt av olje fra Russland, Iran og Venezuela, forklarer meglerhuset Clarkson Platou til NRK.

Meglerhuset påpeker også at redere velger å reise lengre for å frakte oljen på grunn av uroligheter i Midtøsten og rundt Rødehavet. Når reiseveien øker, blir det dyrere å frakte olje, og skipene blir mer verdt, ifølge meglerhuset.

En annen faktor som gjorde «Solviken» spesielt verdifullt, er at det har et skrog som tåler havis bedre enn andre skip.

Slike skip er sjeldne, og de har blitt mer og mer ettertraktet for transport av russisk olje fra islagte havner i Østersjøen, forklarer flere meglere til NRK.

– Ikke krigsprofitører

Stig Tenold er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole og spesialist på norsk skipsfartshistorie. Professoren mener det ikke er grunn til å bli overrasket over at redere benytter seg av verdiutviklingen.

– Dette er markedsmekanismene i aksjon. I krig stiger verdien på tankskip fordi det blir økt etterspørsel etter tanktransport og reiserutene endres. Men det fritar ikke selskaper fra et ansvar for å tenke på mer enn bunnlinjen, sier Tenold.

Tenold kommer med følgende eksempel: Under Yom Kippur-krigen i 1973 kunne bergensreder Hilmar Reksten tjene inn 40 prosent av skipets verdi på bare én last fordi det var ekstrem knapphet på ledige skip. På grunn av Suez-kanalens stengning, hadde transportdistansene økt voldsomt.

Professoren mener det ikke er grunnlag for å kalle norske redere krigsprofitører.

– Da tenker vi typisk at man bidrar til ulovlig transport selv, noe som ikke er tilfelle her, sier Tenold.

Mener gevinsten er mindre

Fredrik Johansson skriver til NRK at Energifonden ser alvorlig på alle brudd på sanksjonene, og at selskapet gjorde de forundersøkelsene de var pålagt av myndighetene før salget.

– Energifonden gjorde alt som sto i sin makt for å undersøke at fartøyet ikke skulle bli kjøpt av en kjøper som hadde til hensikt å engasjere det i den såkalte «skyggeflåten», skriver han om skipet, som altså transporterte russisk olje allerede en måned etter salget.

Johansson er uenig at selskapet har tjent så mye som NRK anslår. Han viser til at driftsresultatet i perioden er rundt 100 millioner kroner.

Årsaken til at selskapet sitter igjen med langt mindre er en uvanlig stor kostnad på 88 millioner kroner. Året før var denne kostnaden rundt en million kroner.

NRK har bedt Johansson klargjøre hva denne kostnaden skyldes uten å få svar.

Det er umulig å lese ut av tilgjengelige regnskap hva denne kostnaden består av, fordi de ikke oppgir det (se faktaboks).

Sier Viken fulgte reglene

Vi har også spurt bergensreder Tom C. Steckmest hvorfor rederiet hans Viken solgte til svenskene og dermed gikk glipp av en stor gevinst selv.

Steckmest skriver i en e-post til NRK at salget ble gjennomført i tråd med alle regelverk, og at det ikke foreligger avtaler om deling av den senere salgsgevinsten med svenskene.