Tingretten stanser ikke Førdefjorden-deponi i påvente av høyesterettsavgjørelse

Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i kravet om midlertidig forføyning for gruvedeponiet i Førdefjorden. Naturvernforbundets leder er sjokkert og skuffet.

Nordic Mining utvinner rutil og granat fra Engebøfjellet ved Førdefjorden i Vestland. Staten har gitt selskapet tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

Anlegget ble offisielt åpnet 22. mai, og ifølge tingretten var det i midten av oktober deponert rundt 200.000 tonn avfall i fjorden.

Efta-domstolen har slått fast at dumpingen i fjorden strider med EUs vanndirektiv, og i august slo Borgarting lagmannsrett fast at statens godkjenning av sjødeponi er ugyldig og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv.

Staten anket denne dommen til Høyesterett, og miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde midlertidig forføyning fram til saken er endelig avgjort i Høyesterett. Sogn og Fjordane tingrett avviste kravet mandag.

Sjokk og skuffelse

Miljøorganisasjonene må også betale sakskostnader på 2,5 millioner kroner til Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet (ERG). Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen reagerer kraftig på beslutningen.

– Nå føler vi på sjokk og skuffelse. Etter seieren i lagmannsretten, fikk vi tilbake troen på at naturen har rettssikkerhet i Norge. At tingretten lar hensynet til et børsnotert selskap veie tyngre enn hele vekten av en ren og rik fjord, det er ikke til å forstå, sier Gulowsen i en pressemelding.

Tingretten gir imidlertid miljøorganisasjonene medhold i at dumpingen trolig strider med EUs vanndirektiv. De vil vurdere anke, men sier at sakskostnadene gjør beslutningen vanskelig.

– Her sitter et gruveselskap med en tillatelse som etter all sannsynlighet er ulovlig, og så skal de likevel få dumpe avfallet og skade livsviktige og finstemte økosystemer. Hvis dette ikke stanses, vil livet i deponiområdet bli begravd, og forurensningen kan spre seg i fjorden, sier Gulowsen.

Begrensede konsekvenser

Retten har vurdert den ytterligere skaden som kunne oppstått i forføyningsperioden, opp mot vilkårene for sikringsgrunn.

Den mener miljøorganisasjonene ikke har sannsynliggjort at vilkårene om å gi midlertidig forføyning er oppfylt.

– Retten vurderer at den mer-skaden som kan oppstå i et tidsperspektiv på inntil tolv måneder fram i tid, ikke oppfyller lovens krav om vesentlig skade eller ulempe, heter det i kjennelsen.

Tingretten anerkjenner at deponiet har negative konsekvenser for bunnforholdene i fjorden og livet der, men den legger til grunn at det er «begrensede konsekvenser for fjorden» utover deponiets arealbeslag, som beregnes å være på rundt 20 kvadratmeter nå og 70 kvadratmeter om et års tid.

Glede i Nordic Mining

Kjennelsen ønskes velkommen i Nordic Mining.

– Vi har dokumentert at miljøpåvirkningen fra sjødeponiet er lav. Denne konklusjonen bygger på et stort antall uavhengige rapporter og undersøkelser. Vi er tilfredse med at retten har lagt vitenskapen til grunn og ikke miljøorganisasjonenes prinsipielle motstand mot sjødeponi, sier konsernsjef Ivar Marum i en pressemelding.

Marum legger til at selskapet gleder seg over sterk støtte til prosjektet fra norske myndigheter, og at myndighetene «anerkjenner prosjektets geopolitiske betydning for Norge og Europa».

– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding like etter åpningen i mai.