Tiden løper fra Norges klimaløfter. På flere områder har utviklingen gått feil vei.

Verktøykassen for utslippskutt strekker ikke lenger til. Nå må regjeringen ty til rådyre og usikre løsninger for å oppfylle Norges klimaløfter.

Tregere innfasing av elektriske busser og lastebiler er blant årsakene til at klimamålet nå henger i en veldig tynn tråd. Bildet viser en elbuss i Oslo i 2018. Siden har mange flere kommet til. Foto: Jan Tomas Espedal

Det viser en rykende fersk analyse fra Miljødirektoratet. De har sett på hvilke grep regjeringen kan ta for å oppfylle Norges klimaforpliktelser.

Direktoratet har gått gjennom alle tiltakene Norge kan gjøre for å kutte utslipp - fra å spise mindre kjøtt til å fange CO₂ - og sett hvor langt det tar oss mot målet.

Analysen viser at med en kraftig satsing på blant annet flere elektriske busser, lastebiler og anleggsmaskiner, mer tog og mindre fly, kommer målet et godt stykke nærmere.

Men selv om regjeringen skulle gjøre absolutt alle tiltakene omtalt i rapporten, er det ikke nok.

– Viktigere enn noen gang

– Vi har gått svært grundig til verks og utredet et bredt spekter av tiltak, likevel kommer vi ikke mål til at Norge kan holde seg innenfor utslippsbudsjettet fra EU, skriver direktør Ellen Hambro i en pressemelding.

2024 ble det varmeste året noensinne målt, og det første der den globale oppvarmingen har passert 1,5 grader. 2025 startet med voldsomme skogbranner i Los Angeles. På sin første dag som president tok Donald Trump grep for å melde USA ut av Paris-avtalen. Paris-avtalen. Parisavtalen er en internasjonal avtale om klimapolitikk. Den ble vedtatt som en juridisk forpliktende avtale under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015 (COP21). Praktisk talt alle FNs medlemsland har sluttet seg til avtalen. Kilde: SNL

Hambro erkjenner at det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta tak i.

– Men klimaendringene er en eksistensiell trussel for planeten vi ikke kan sette på vent, sier hun.

Rekker ikke gjøre nok

Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Målet skal nås i samarbeid med EU.

Det skal enkelt forklart skje på denne måten:

Omtrent halvparten av norske utslipp kommer fra industrien og olje- og gass-sektoren. Disse reguleres av EUs kvotesystemEUs kvotesystemBedriftene kan velge selv om de vil kutte utslippene sine ved å investere i mer klimavennlig teknologi, eller betale for utslipp ved å kjøpe kvoter.. Her skal utslippene i hele EU totalt ned 66 prosent innen 2030.

Den andre halvparten av utslippene kommer hovedsakelig fra transport og landbruk. Disse skal kuttes etter et budsjett avtalt med EU.

Men allerede i fjor sa Miljødirektoratet at det ville være umulig å holde budsjettet selv om regjeringen fulgte absolutt alle forslag.

Det tar rett og slett for lang tid før alle tiltakene får nok effekt.

Ett år senere har regjeringen tatt noen grep som bringer Norge litt nærmere målet. Men samtidig blir effekten av tiltak som ikke er innført, skjøvet lengre frem i tid.

På toppen av dette peker analysen på flere forhold som har gått i gal retning. Blant annet har utrullingen av utslippsfrie busser, lastebiler, varebiler og anleggsmaskiner nærmest stoppet opp (se faktaboks)

Flere store veiutbygginger, som er på E18 vest for Oslo, fører til store utslipp fremover. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Vanskelig kjøttkutt

Mange av tiltakene er også vanskelig å gjennomføre, både praktisk og politisk.

Mye av kuttene fra jordbruket knyttes for eksempel til å få folk til å spise maks 350 gram rødt kjøtt i uken, slik de nye kostholdsrådene anbefaler. Men Senterpartiet vil ikke ta grep som reduserer antallet kyr på norske gårder.

Om regjeringen tar alle mulige klimagrep, vil Norge i aller beste fall overskride budsjettet med 8 millioner tonn CO₂.

Resten kan løses på to måter:

1. Regjeringen kan ta i bruk mer såkalt avansert biodrivstoff. Problemet er at dette er mye dyrere enn alle de andre tiltakene på menyen. Og det er høyst usikkert om det vil være mulig å få tak i nok.
2. Regjeringen kan antakelig også kjøpe kvoter for å dekke inn noe av overskridelsen. Men det er usikkert hvor mye Norge vil få lov til å kjøpe seg fri fra. Det er også høyst usikkert hva prisen blir. Direktoratets analyser indikerer at det vil bli hard kamp om kvotene i EU.

Allerede i fjor ga miljødirektør Ellen Hambro klar beskjed til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at tiden hadde løpt fra regjeringens klimaløfter. Foto: Stine Barstad

Litt mer tid = store muligheter

Om 2030-målet henger i en tynn tråd, kommer det flere muligheter.

Paris-avtalen krever at alle land i år setter seg nye og mer amibisiøse mål for utslippskutt etter 2030. Et forslag fra regjeringen er nå ute på høring.

Med litt mer tid til rådighet, mener Miljødirektoratet det er mulig å få betydelig større kutt. De mener Norge bør «ta sin rettferdige andel» og melde inn mål om å kutte minst 80 prosent. 60 prosent bør kuttes nasjonalt, mens resten kan fikses med kvotekjøp.

Analysen viser at Norge kan kutte utslippene med 60 prosent innen 2035 hvis disse 15 tiltakene gjøres: