«Vi foreldre har vært naive lenge nok. Barn på ni år skal ikke være på sosiale medier.»
Det forteller politioverbetjent i Kripos, Vemund Eggen Sæther, som har jobbet med flere store overgrepssaker i Norge de siste årene.
Hans beskjed promoteres på Kripos' Instagram og har vekket respons hos mange.
Nå håper Kripos at funnene blir problematisert enda mer.
Stort engasjement
Nylig publiserte Kripos en rapport som tar for seg en rekke saker der voksne har tatt kontakt med barn på sosiale medier.
Over en periode på seks måneder fant Kripos i underkant av 100 barn under 14 år i politiets registre som har blitt kontaktet av voksne på internett.
– Omtrent 84 prosent av tilfellene resulterte kontaktetableringen i seksuallovbrudd eller forsøk på seksuallovbrudd mot barn, forteller Sæther til TV 2.
Han jobber ved seksjon for seksuelle overgrep mot barn på internettet og mener det ofte starter på sosiale medier.
Etter rapportens funn har han og Kripos selv tatt til sosiale medier.
– Innleggene våre, der vi er ganske tydelige på at niåringer ikke skal være på sosiale medier, skaper et stort engasjement, skriver politioverbetjenten.
Han forteller at det er et klart mål for politiet å være åpne om kunnskapen de sitter på.
Og at deling av kunnskap og gi foreldre muligheten til å ta gode valg, kan forebygge seksuelle overgrep mot barn på nettet.
– Når så mange deler vårt budskap, så gir det oss håp om at flere foreldre setter grenser for det digitale livet til barn.
– Vi håper rapporten vil bidra til å fokusere på kriminalitetsområdet og forebygge fremtidige seksuelle overgrep.
Slutte å være naive
I forkant av denne rapporten, utførte Medietilsynet en undersøkelse for barn mellom 9 og 18 år.
Flere enn halvparten av niåringer, og nesten alle 13-åringer, bruker én eller flere ulike sosiale medier.
Funnene er alvorlige, mener Kripos.
– Tiden for å være digitalt naiv som forelder må være forbi, mener Sæther og fortsetter:
– I dag er det 13 års aldersgrense for sosiale medier. Det er ingen grunn til at yngre barn skal være der. Jeg tror ikke deres foreldre virkelig har tatt inn over seg hva slags risiko det innebærer.
Kripos støtter forslaget til regjeringen om å heve aldersgrensen til 15 år og har spilt det inn til departementet.
– Niåringer har ingen forutsetning for å klare å håndtere en voksen som tar kontakt og utgir seg for å være jevnaldrende, i den hensikt å begå et overgrep.
Mange med vonde hensikter
Rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg, hyller at Kripos tar tak i det hun kaller et stort samfunnsproblem.
– Det er utrolig viktig at Kripos lager disse rapportene. Vi som samfunn må ta det store omfanget av vold og overgrep mer på alvor. Nettet er en stor risikoarena, hvert fall når det er så mange unge barn på sosiale medier.
Hun påpeker at det er jenter som er mest utsatt for seksuelle overgrep, men at det gjelder gutter, jenter og alle barn.
– Sosiale medier er en ypperlig arena for dem med vonde hensikter. Mange barn er der på egen hånd og har ikke alltid modenhet til å forstå hva som skjer.
På Snapchat, som er mest brukt blant unge, blir barn titt og ofte lagt til i grupper i mindre og større skalaer.
– Det er vanskelig å vite hvem barna kommer i kontakt med på Snapchat. Appen er laget for at man skal komme i kontakt med folk, men det er ikke alle man bør ha kontakt med.
Nedenfor kan du lese Redd Barnas råd til foreldres måte å håndtere slike saker.
Redd Barnas råd til foreldre:
- Snakk med barna om det som foregår på sosiale medier.
- Si til barna, at de er nødt til å si ifra selv om de har gjort noe dumt.
- Ikke true med å ta fra telefonen, slette snapchat eller lignende, da det kan gi motsatt effekt.
- Be barna fjerne kart-funksjonen for fremmede.
- Være klar over hvordan de sosiale mediene og normene er.
-
- Redusere bruken av snapchat for de yngste.
- Eksemplifisere hva som kan skje og vise til diverse saker.
Delt ansvar
Hegg mener foreldre har et stort ansvar når det gjelder barnas bruk av sosiale medier og hvem man har kontakt med.
– Men det er ikke bare foreldrenes ansvar, sier hun og legger til:
– Vi er opptatt av at voksne som jobber med barn skal være opptatt av dette. At skoletjenesten, lærere og de voksne i barnas liv er relevante hjelpere.
Hun mener det trengs mer forebyggingsarbeid.
– Seksualitetsundervisning på skole, hvor man lærer om hva som er sunn og usunn seksualitet, er noe som trengs i skolelæringen for eksempel.