Thomas (24) utdanner seg til et sårbart yrke. – Det er en tradisjon jeg ønsker å holde i live

Samtidig som morgentåken har lagt seg, er elevene godt i gang med dagen.

Når elevene lærer å bygge hus, er det gamle teknikker som gjelder.

Hjerleid håndverksskole er nemlig blant få i landet som legger vekt på tradisjonshåndverk.

– Det føles som de la mer sjel i arbeidet før i tiden, sier Thomas Aamo (24). Han er en av åtte elever som går tømrerlinjen.

Aamo er bekymret for hvilken retning tømreryrket er på vei og kvaliteten på det som blir bygget i dag.

Han er ikke den eneste. Henning Olstad er håndverker og har jobbet hele livet med gamle byggemetoder.

Mye tid er investert på hjemmekontoret i Venabygd i Innlandet hvor han har forsket på lafting, trematerialet og skogbruk.

Huset hans har stått stødig i 300 år og vitner om en tid da byggeprosessen var preget av kvalitetshåndverk.

– Et hus laget av materialer som kan tilbakeføres til naturen, vil puste selv. Det vil leve med deg. I dag bruker vi pumper og ventilasjonsanlegg, sier Olstad.

Han og datteren Johanne Olstad ser utover det vidstrakte skoglandskapet.

– Kvaliteten på moderne materialer er blitt dårligere, mener Olstad og trekker frem to hovedårsaker:

– Tømmeret hugges ukritisk hele året. Den ideelle tiden for hugging er i vintermånedene, når trærne ikke produserer næring av det som gir sopp og råte.

Han mener mange er opptatt av det kosmetiske, som å male eller beise, ofte før treverket er blitt satt opp på veggen. – Forbrukeren tror en beskytter treverket, men egentlig skjer det motsatte.

Treverket får ikke sjansen til å reagere på elementene som sol og nedbør på egen hånd, og veggen vil få kortere levetid, ifølge håndverkeren.

Og hva med huset ditt?

Ifølge Olstad vil de fleste boliger som bygges i dag, ha en beregnet levetid på 40–60 år.

I løpet av denne perioden vil halvparten av tiden være preget av et dårlig innemiljø, mener han. – Membraner vil begynne å lekke og sive ut gasser, og det vil bli dårligere luftkvalitet.

– Jeg har nesten ikke ord på hvor trist jeg synes det er å komme inn i et moderne hus. Den elendige materialkvaliteten gjør at jeg føler meg dårlig.

Men i Dovre har elevene fått en ny interesse for de gamle byggemetodene.

– Jeg har en hytte i Trøndelag som er laftet fra 1770-årene. Det er en tradisjon jeg ønsker å holde i live, sier Thomas Aamo.

Fremtidsplanen deler han med klassekameratene Torbjørn Kirby Torbo (17) og Syver Alfred Linnerud (17).

– I et vanlig tømrerfirma i dag handler jobben ofte om å sette sammen ferdigbygde deler til en bolig. Gjennom tradisjonshåndverk sikrer du deg arbeid med mindre bearbeidet treverk, sier Linnerud.

Kirby Torbo tror lafting er en håndverkstradisjon som er blitt glemt av folk flest.

– Folk ser at et hus er laftet, men de forstår ikke hvordan håndverket er blitt gjort. For meg er det skikkelig kunst, sier han.

Frank Ivar Andersen, politisk rådgiver i Bygghåndverk Norge, mener Olstad har et poeng i at kvaliteten på materialene er blitt dårligere. – I jakten på energieffektivisering kan det ha blitt tatt snarveier uten at vi vet hvordan det vil påvirke byggene i fremtiden, sier han.

Andersen mener likevel at mye av det som bygges i dag, holder høy standard. – Vi bygger annerledes nå enn før, med større elementproduksjon, men det er fremdeles mye håndverk igjen i faget, sier han.

Instituttleder for Norsk håndverksinstitutt, Eivind Falk, mener tradisjonshåndverk har fått økende oppmerksomhet de siste årene.

Samtidig er han bekymret for om det gjøres nok.

Falk mener overlevering av kunnskap til generasjoner er selve nøkkelen til å ta vare på gamle håndverksmetoder.

– Jeg pleier å si at en gammel håndverker er som et brennende bibliotek. Når kunnskapen blir borte med utøverne, blir den tapt for alltid, sier Falk.