Terrorsiktede holdt 17. mai-tale om frihet og grunnloven: – Man blir jo litt sjokkert

Terrorsiktede holdt 17. mai-tale om frihet og grunnloven: – Man blir jo litt sjokkert, sier ordføreren om situasjonen.

Den terrorsiktede 18-åringen har lengre tid vært på politiets radar. Den siste tiden økte bekymringene knyttet til hans høyreekstreme holdninger. Foto: Privat

I halvannet år var den terrorsiktede 18-åringen på politiets radar. Det startet da han bodde i fosterhjem i en liten bygd på Østlandet.

Der så han lenge ut til å være godt integrert i lokalsamfunnet. Han konkurrerte i langrenn, spilte fotball og drev med jakt og konkurranseskyting. Et år trakk den lokale jakt- og fiskerforeningen frem prestasjonene hans på skytebanen.

Fosterforeldrene fortalte i en lokal publikasjon at gutten blomstret og var å regne som en del av familien. Først senere skulle bekymringene komme i den lille bygda.

Knyst i bygda

Aftenposten har besøkt bygda som kun har noen hundre innbyggere, for å forsøke å snakke med folk som kjente gutten i oppveksten.

Tidlig i tenårene var han en av flere skolebarn som holdt 17. mai-tale.

– Gjennom historien har det vært onde år der det ikke var lov å feire 17. mai. Det var ikke engang lov å flagge med det norske flagget, leste han opp fra et lite ark.

Mye tyder på at han og fosterfamilien har vært svært aktive i det lille lokalsamfunnet.

Aftenposten fikk også noen minutter med ordføreren.

– Hvordan reagerer folk i bygda på dette?

– Inntrykket er at det er en naturlig reaksjon. Man blir jo litt sjokkert, sier ordfører i Sør-Aurdal, Marit Hougsrud (Sp).

– Hva vet du om ham?

– Ikke mye. Jeg vet hvem han var, men kjente ham ikke, sier ordføreren.

– Noen elever på skolen her har kanskje gått sammen med ham. Er det noe opplegg eller informasjon til elevene om dette?

– Selvsagt vil de bli ivaretatt av lærere og skoleverket, sier Hougsrud.

Ordfører i Sør-Aurdal, Marit Hougsrud (Sp). Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Ble tipset om

Det var vinteren 2024 Politiets sikkerhetstjeneste fikk inn et tips om den nå terrorsiktede 18-åringen. Varselet ble vurdert som så alvorlig at sikkerhetstjenesten mente at det var grunn til å undersøke nærmere.

Resultatet av undersøkelsen var ikke mer enn at det var bekymring for at han hadde høyreekstreme holdninger. Han endte derfor opp i den nederste delen av trusselpyramiden.

PST opererer med tre nivåer når de vurderer om noen utgjør en trussel – lav, medium og høy. I den nederste delen er det rundt 3000 personer.

Denne gruppen er ofte den PST har minst informasjon om, forklarer spesialrådgiver Siv Sørensen ved kontraterroravdelingen til PST.

Den siktede 18-åringen gikk i flere år på skole i den lille bygda på Østlandet. Han ble også konfirmert ved den lokale kirken.

Knyttet seg til høyreradikal gruppe

18-åringens fosterforeldre ble ikke kontaktet av PST, får Aftenposten opplyst av en politikilde med innsikt i hva som ble gjort. Fosterforeldrene hadde allerede full oversikt over situasjonen, forteller kilden.

PST vurderte det aldri som nødvendig å være i direkte kontakt med den siktede. Han ble ikke kalt inn til noen bekymringssamtale. I mellomtiden flyttet han fra den lille bygda på Østlandet og tilbake til Oslo. Der ble han plassert på botiltaket på Kampen i Oslo.

Det var etter dette PST igjen ble kontaktet. Mot slutten av 2024 hadde han truet en ansatt i barnevernstjenesten, men politiet ble først kjent med truslene i månedsskiftet februar/mars 2025.

Den terrorsiktede har vært aktiv i den lille bygda. Han spilte blant annet fotball, deltok i langrennsrenn og drev med jakt. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

I midten av mars hadde politiet, barnevernet og institusjonen som driver botiltaket, et møte. Guttens høyreekstreme holdninger var et tema. Rutinemessig ble PST varslet – i slutten av april.

I denne perioden begynner han også å være aktiv i Telegram-kanalen til ytre-høyre partiet Alliansen. Hans Jørgen Lysglimt Johansen, leder for Alliansen, skriver på X at de har søkt opp terrorsiktedes navn og mobilnummer uten å få treff.

Ingenting av det 18-åringen skrev der, er å regne som ulovlig. Utover sommeren økte imidlertid bekymringen.

I august skal han ha meldt seg inn i den muslimfiendtlige og høyreradikale organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). Det forteller en kilde i politiet med kjennskap til etterforskningen.

Sian-leder Lars Thorsen sier til Aftenposten at han aldri har hørt navnet til siktede før etter drapet på Kampen. Han sier at han aldri har kommunisert med 18-åringen, hverken på telefon, e-post eller på annen måte. Han er heller ikke i deres medlemsregister, påpeker Sian-lederen.

«At han sympatiserer med Sian sitt syn på islamproblemet, er forståelig sett hen til hans etnisitet», skriver han i en e-post.

Bekymringen økte

Mot sensommeren var det planlagt et nytt møte mellom PST og politiet i Oslo. Flere kilder beskriver møtet som rutinemessig, det var ingenting som gjorde at politiet mente at det hastet å ha møtet.

18-åringen var ett av flere navn som skulle diskuteres. Dette skyldtes at bekymringen hadde økt, forteller en kilde i PST.

Inne i PSTs lokaler i Nydalen i Oslo jobbes det blant annet med å hindre personer i å begå terror og politisk motivert vold. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ville angripe moské: Reisen begynte aldri

Søndag 24. august endte han opp med å drepe 34 år gamle Tamima Nibras Juhar, som jobbet ved botiltaket på Kampen i Oslo. Politiet mener drapsvåpenet var en kniv. Det er også kommet frem at han hadde som mål å drepe flere. Torsdag fortalte politiadvokat Oda Karterud at 18-åringen ville angripe en moské på Hønefoss.

– Men vi mener at gjennomføringsevnen hans for flere angrep var lav, sier Karterud til Aftenposten.

18-åringen har knyttet seg til drapet på Kampen, men nekter straffskyld. Hans forsvarer, advokat Petter Mandt, sier til Aftenposten at det er riktig at 18-åringen ønsket å reise til moskeen på Hønefoss.

– Men ut fra det han sier til meg, så begynte aldri den reisen.

18-åringen er ikke siktet for å ha forsøkt å utføre terror mot moskeen. Politiet i Oslo sier at det ikke er holdepunkter for at han hadde tilgang på skytevåpen eller kunne ha skaffet seg det.

Denne uken skulle 18-åringen etter planen ha startet ungdomsoppfølging, som han hadde samtykket til. I stedet sitter han i varetekt, siktet for drap med hensikt om å begå terror.