I vinter slo Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Datatilsynet alarm om norsk, digital avhengighet av noen få tek-giganter.
Helt konkret advarte de om at offentlige etater, næringsliv og privatpersoner er for avhengige av skyløsninger og programvaren til amerikanske Google, Microsoft og Amazon.
Nå har det kommet nye tall som gir et enda bedre bilde av hvor dypt avhengigheten stikker.
– Alle egg i én kurv
I en ny undersøkelse fra NHO-organisasjonen Abelia fremgår det nemlig at nesten halvparten av medlemsbedriftene ikke kjenner til norske eller europeiske alternativ til programvare som Office, Windows, skylagring og løsninger som brukes til innlogging i systemer.
– Dette er bekymringsfullt, fordi nesten alle eggene ligger én kurv.
– Det er ingen tvil om at når verden er så usikker og uforutsigbar som nå, så bør ikke norske virksomheter være sårbare, sier administrerende direktør, Øystein Søreide.
Abelia er arbeidsgiverorganisasjonen for Norges teknologi- og kunnskapsbedrifter, med rundt 2800 medlemmer.
– Ganske låst
I undersøkelsen fremgår det også at 35 prosent av de spurte bedriftene tror det vil være svært negativt for driften å bytte ut dagens viktigste teknologiløsninger med andre alternativ.
– Det er nok mange som opplever at de er ganske låst, og at det er vanskelig å finne norske eller europeiske løsninger som er gode nok.
– Samtidig kan det også være at mange bedrifter ikke er tilstrekkelig orientert om alternativene som fins, sier Søreide.
En undersøkelse fra det sveitsiske selskapet Proton viste i vinter at hele 96 prosent av norske bedrifter er avhengige av amerikanske tek-selskap. Det er nest mest i Europa, kun slått av Island.
Proton mener norsk olje- og sjømatsektor er mest utsatt for risiko. «Dette gir et fremmed land et massivt maktmiddel over en bransje som er avgjørende for Norges geopolitiske uavhengighet», skrives det.
Advarer om stor krise
Da TV 2 skrev om skepsis mot tek-gigantene rundt påske, advarte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Datatilsynet om at norsk næringsliv og offentlige etater har gjort seg sårbare for utenlandske «strategiske prioriteringer».
Mer konkret nevnes det i NSM-rapporten Risiko 2026 at geopolitiske konflikter «i ytterste konsekvens kan gjøre det vanskelig eller umulig å bruke tjenester levert av utenlandske aktører».
NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl var klar på at USA er en viktig alliert, men at dagens situasjon med tolltrusler og uforutsigbarhet «aktualiserer problemstillingen med press knyttet til teknologiavhengighet».
– Vi er et av verdens mest digitaliserte land. Stort sett alt vi har av tjenester er avhengige av tilgang på data og infrastruktur. Hvis vi mister denne tilgangen så er det vanskelig å forestille seg hvor stor krise det ville vært, sa Haugstøyl i april.
– Spotify kunne aldri vokst i Norge
Abelia-direktøren understreker at han ikke tar til orde for masseflukt fra amerikanske, digitale tjenester, men heller vil at Norge skal dyrke frem sine egne teknologi-giganter som fullverdige alternativ.
– Det har vært altfor vanskelig for norske tek-bedrifter å vokse, og det handler om rammebetingelser, sier Søreide.
– Et gjentakende eksempel er Spotify, som aldri kunne vokst i Norge fordi man er tvunget til å betale formuesskatt før verdiene er realisert.
– Hva mener du norske myndigheter bør gjøre?
– Man bør gi bedriftene tilgang til kapital, import av arbeidskraft i form av spesialister, og gi norske tek-bedrifter innpass i det offentlige Norge. Der har det vært vanskelig å komme inn.
Europeisk bevegelse
Helt siden dataalderen startet på 90-tallet har tek-giganter som Microsoft vært fast inventar i de tusen hjem og bedrifter.
Nå har flere europeiske land begynt å se på andre alternativer, for å gjøre seg mindre avhengige og styrke sin egen, digitale suverenitet.
I Danmark jobber regjeringen for fullt med å bytte ut de etablerte løsningene med operativsystemet Linux og den gratis kontorpakken Libre Office.
I Frankrike har staten offisielt varslet at de skal skifte ut Windows med Linux, og at alle departement må ha en plan for innfasing av mer «tillitsfulle» alternativ til programmer, ki-verktøy, antivirus, databaser og nettverksutstyr innen utgangen av 2026.
I Tyskland har staten Schleswig-Holstein også omfavnet en ny teknologisk hverdag med slike gratis, åpen kildekode-programmer.
– Vi har fått det med oss, og ser jo at blant annet Oslo kommune har vært opptatt av dette. Jeg tror det er viktig å gi gode vekstvilkår for alternative løsninger, fremfor å bygge gjerde mot de amerikanske techselskapene, sier Søreide i Abelia.
Oppfordrer til reserveløsning
I undersøkelsen fremgår det også at 35 prosent av de spurte bedriftene i liten grad har en plan for å opprettholde kritiske, digitale funksjoner dersom tilgangen til dagens løsninger forsvinner.
Kun 22 prosent har i stor eller svært stor grad en plan b.
– Jeg tror ikke de verste scenarioene vil skje på kort sikt, men man må i alle fall ha tenkt gjennom dem og ha en reserveløsning i bakhånd. Så er det selvsagt forståelig at dette ikke er gjort over natten, sier Søreide.
I april sa Datatilsyn-direktør Line Coll til TV 2 at det i fremtiden blir viktig å sikre at Norge ikke blir lammet hvis det digitale nettet går ned.
– Det viktigste for oss er at norske virksomheter skal kunne gjøre det samme i dag som i går, selv om alt faller ned.
– Virksomheter har kontroll
Da TV 2 tok kontakt med Microsoft angående bekymringene rundt digital avhengighet, svarte kommunikasjonsdirektør Cornelia Bjørke-Hill at selskapet har respekt for at aktørene reiser viktige spørsmål om digital sikkerhet, avhengighet og risiko.
– Vi leverer teknologiløsninger der virksomheter har kontroll og valgmuligheter knyttet til egne data, sikkerhet og arkitektur.
– Tillit bygges gjennom etterlevelse av regelverk, åpenhet om ansvar og risikobilde, og tett samarbeid med kunder og myndigheter.










English (US)