Tar ut sykmelding uten å være syk: – En sikkerhetsventil

Voksne sykmelder seg uten at de selv er syke, viser forskning. Der noen ser misbruk av sykelønnsordningen, ser andre et system som er for krevende og lite fleksibelt.

Illustrasjonsbilde. Livets opp- og nedturer kan påvirke arbeidsevnen i alle faser av arbeidslivet. Arbeidstagere med barn og/eller gamle foreldre må forvente tidkrevende og tidvis vanskelige omsorgsoppgaver. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Norske arbeidstagere er «verdensmestre i sykefravær», viser tall fra Eurostat. Bare i år vokser utgiftene knyttet til sykefravær med 3,5 milliarder kroner. Leger skriver også ut flere sykmeldinger enn tidligere. Denne typen sykefravær har økt fra 5,5 til 5,9 prosent på ett år, viser tall fra Nav.

Sykelønnsordningen er ment å brukes av arbeidstagere når de selv er syke. Nå mener flere forskere at mange i stedet bruker den til omsorgsoppgaver.

– Dette understreker behovet for å etablere mer fleksible omsorgsordninger i arbeidslivet, mener forskere ved Oslo Met.

Mange bruker sykepengedager for å yte omsorg

Denne uken pågår forhandlingene om en forlengelse av IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv). Målet er blant annet å redusere det høye, norske sykefraværet.

Arbeidsgiversiden, frontet av NHO, har åpnet for å diskutere egenandel for arbeidstagere ved sykdom, for eksempel i form av karensdagerkarensdagerHvis den ansatte er syk og må være borte fra jobben, går et antall dager som den syke ikke får betalt for før arbeidsgiver begynner å yte sykepenger..

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har imidlertid sagt at det er uaktuelt for regjeringen å kutte i sykelønnsordningen. Heller ikke Høyre går inn for redusert sykelønn, men de ønsker å endre kostnadsfordelingen mellom arbeidsgiverne og staten.

Både Ap og Høyre er enige om at langtidsfraværet er den største utfordringen.

Samtidig peker forskning mot at det norske sykefraværet påvirkes av andre hensyn enn egen sykdom hos den som blir sykmeldt. Kravene mange arbeidstagere møter i livet utenfor jobb, fører til at voksne formelt sett misbruker sykelønnsordningen til å yte omsorg, antydes det.

Nylig uttalte Fafo-forsker Anne Hege Strand til Fri Fagbevegelse at noe av det høye sykefraværet kan skyldes at foreldre sykmelder seg for å være hjemme med syke barn.

I en artikkel fra Oslo Met i mai, som bygger på en større studie, pekes det mot en klar økning i arbeidsfravær blant voksne som hjelper aldrende og syke foreldre.

– Vi fant at en stor del av arbeidsfraværet blant dem som tar seg av de eldre foreldrene sine, er via bruk av sykelønnsordningen. Bruk av sykepengedager for å yte omsorg utgjorde mer enn en tredjedel av det formelle fraværet, sier forsker Heidi Gautun ved Oslo Met.

«En sikkerhetsventil»

Ifølge forskerne bak studien ser Norges sykelønnsordning ut til å fungere som en sikkerhetsventil når presset om å yte omsorg blir for stort. Dette til tross for at den bare er ment å brukes av arbeidstagere når de selv blir syke.

– Dette er en illegitim bruk av ordningen, mener Gautun.

Hun sier imidlertid at bruken kan forebygge at omsorgsgivere reduserer arbeidstiden eller pensjonerer seg tidlig på grunn av omsorgssituasjonen.

Daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, sier slik bruk er problematisk for både pårørende, leger og for samfunnet:

– Den pårørende blir ofte diagnostisert med en psykisk lidelse, hevder hun.

Vatland sier slike diagnoser blir hengende ved både når forsikringer vurderes, og hvis det blir aktuelt med en jobb der det kreves sikkerhetsklarering.

Forskerne ved Oslo Met mener det haster å få på plass ordninger som kan imøtekomme befolkningens behov når de må balansere arbeid med omsorgsoppgaver for gamle foreldre:

– Vi foreslår at det blir etablert en betalt korttidspermisjonsordning lignende den som finnes for foreldre med barn under 12 år. En slik løsning kan bidra til å forebygge uautorisert bruk av sykelønnsordningen og støtte en mer bærekraftig arbeids- og omsorgsbalanse, sier Gautun.