Tar et oppgjør med kravstore foreldre

Forrige uke skrev TV 2 om at Erna Solberg, som gikk ut mot foreldre som stiller store krav til lærerne.

– Oppdragelsen skal ikke skje i skolehverdagen, sa hun under besøket på Kannik skole i Stavanger. 

Hun kalte disse foreldrene for «backseatdrivers». De tar ikke nok styring, og forventer at læreren skal lære opp barna for dem. 

Jannicke Backe Fredriksen har jobbet som lærer i 24 år. Hun husker en henvendelse hun mottok fra et barns foreldre sent på kvelden godt.

– De sa at de ikke hadde rukket å bake kake til barnet som hadde bursdag dagen etterpå, derfor spurte de om ikke jeg bare kunne kjøpe is på vei til jobb, forteller hun. 

MANGE I KLASSEN: Jannicke Bakke Fredriksen tror vi er blitt såpass opptatt av individuelle rettigheter at vi glemmer at poden også har 29 klassekamerater. Foto: Privat

Merket endring etter pandemien

Fredriksen har permisjon for å jobbe i Utdanningsforbundet, og er i dag kontaktperson for grunnskolen i Oslo-skolen.

– Etter pandemien har vi absolutt merket en endring, og den har nok kommet med teknologien, sier hun. 

Under pandemien skulle lærerne være tilgjengelige digitalt, og de var like lett tilgjengelige på kvelden som på dagen. 

– Det er urettferdig å sammenligne foreldre nå med foreldre som for frem til ikke altfor mange år siden måtte skrive melding i meldingsboka for å gi beskjed til læreren, erkjenner hun. 

– Vi blir helt paffe

– Uansett hvor og når vi henvender oss, forventer vi gjerne å få et kjapt svar. Når vi ikke får svar på den eposten eller den meldingen med en gang, blir vi helt paffe. 

Selv om inntrykket er at dette stort sett går greit, så er tilbakemeldingene at antall henvendelser har økt, og at en del henvendelser kommer utenom arbeidstid. 

FORELDREMØTE: Et foreldremøte tidlig i førsteklasse kan være med på å avklare hva foreldrene kan og ikke kan forvente av lærerne. Illustrasjonsbilde. Foto: Jan Haas / NTB

Fredriksen og kollegene i Utdanningsforbundet får også tilbakemelding om at en del av henvendelsene gjelder ting lærere ikke har ansvar for. 

– I samfunnet er det generelt mer fokus på individuelle rettigheter enn tidligere. Da er det ikke rart foreldrene tenker at det er naturlig å ta kontakt om ting man ikke tok kontakt om før. 

Hun understreker at lærerne selvfølgelig ønsker et godt samarbeid med foreldrene.

– Alle lærere er interesserte i å få tilbakemelding på hva som funker, men det er skolemessig. Andre ting som er viktig for læreren å vite, er for eksempel om noe dramatisk har skjedd i livet til barna. 

– Mener ikke å være masete

Noe av det som kan løse problemet, er at skolene setter en standard for foreldrene på et foreldremøte. Fredriksen mener det bør gjøres i det aller første foreldremøtet når barna begynner i første klasse. 

– Et par punkt med «sånn gjør vi det her» kan være veldig nyttig for foreldre som ikke vet helt hvor de skal sette grensen for å ta kontakt, dette kan gjøres i samarbeid med FAU. 

Hun mener at mange av beskjedene lærere får, kan vente til neste dag. 

– Eller hvis barna kommer for sent på skolen, er det ikke læreren de må si fra til. Læreren skal jo være i klasserommet for resten av barna. Da bør man ta kontakt med kontoret.

– På kvelden og ettermiddagen er det nok mange foreldre som bare ikke har tenkt seg om hva klokka egentlig er, de mener jo ikke å være masete. 

– Ingen grunn til å mistro

Ståle Kalkvik er utvalgsleder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), og sier at spørsmål rundt problematikken har reist seg stadig mer den siste tiden. 

MISTRO: Utvalgsleder i FUG mener de ikke har noen grunn til å mistro lærerne. Foto: Ingunn Moen

– Vi har ingen grunn til å mistro disse lærernes opplevelse av situasjonen, sier han. 

– Samtidig ser vi av en undersøkelse fra høsten 2023 at kun åtte prosent av foreldre sa de har behov for samarbeid med skolen om barnets skolehverdag ukentlig eller oftere, fortsetter han. 

I den samme undersøkelsen, var det 70 prosent av foreldrene som sa de hadde behov for dette en gang i halvåret eller sjeldnere. 

– I undersøkelsen sier lærerne at de i snitt bruker tre timer i uken på dialog og samarbeid med foreldre, sier Kalkvik.

Det er vanskelig å si om tre timer er mye eller lite, det spørs nemlig på hva slags dialog og samarbeid det er snakk om. 

– Brukes tida på slike bagatellmessige saker som de historiene lærerne forteller, så er det kanskje litt mye. Brukes den derimot på samarbeid rundt barn som sliter på skolen på grunn av fravær, mobbing eller noe liknende, så er det kanskje for lite. 

– Pekelek

– Pekeleken bidrar ikke til å løse problemer. Selvfølgelig finnes det noen vanskelige og kravstore foreldre, men det finnes kanskje også en del lærere som kan bli bedre på samarbeid med foreldrene, mener Kalkvik. 

Han mener at dersom problemene som norsk skole står i skal løses, så må skolen og hjemmet samarbeide mer og tettere enn noen gang. 

– Da er det viktig at skolen både informerer tydelig og tilpasset til foreldrene om at de kan medvirke og hvordan de kan medvirke, sier han. 

Et utfordrende samarbeid mellom lærer og forelder er ikke bare foreldrenes feil, mener Kalkvik.

– Det kan bunne i måten foreldrene blir møtt av lærerne. Foreldre som ikke føler seg sett eller hørt, føler seg heller ikke tatt på alvor. Da kan konflikten eskalere raskt, sier Kalkvik. 

– Hovedansvaret er undervisningen

«Familiekoden»-psykologen Reidar Hjermann har tydelige råd til hva man egentlig kan, og ikke kan forvente av lærerne. Og hva foreldrene skal lære barna selv. 

– Vi kan forvente mye av lærerne. Deres hovedansvar er og forblir undervisningen, og her er de nødt til å bruke metoder som innehar omsorg og veiledning, akkurat slik foreldrene skal bidra med hjemme i barneoppdragelsen som de har ansvaret for, sier Hjermann. 

TYDELIG SKILLE: Reidar Hjermann mener at det er en tydelig arbeidsfordeling i foreldre og lærernes rolle. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Selv om ansvaret til foreldrene og lærerne innehar både omsorg og veiledning, er arbeidsfordelingen likevel klar. 

– Lærere skal undervise, og foreldrene skal være foreldre. 

Foreldrerollen er mangfoldig, og Hjermann legger til at det ikke alltid er lett å strekke til som foreldre. 

– Foreldrene skal gi barna tid, trygghet og kjærlighet, og noen ganger må man sette grenser. 

Etter hvert som barna blir eldre, er det foreldrene som skal hjelpe barna med å bli robuste individer. 

– Lærerne skal ikke oppdra barna, men hjelpe dem til å forstå livet de lever og samfunnet de lever i. 

– Folkeskikk og verdier

Hjermann sier at vi kan kreve mye av lærerne, men ikke at de skal ta ansvar for oppdragelsen av andres barn.

RINGRING: Det få som ønsker å bli forstyrret etter jobb, uansett hvor mye man elsker jobben sin. Illustrasjonsbilde. Foto: Annika Byrde / NTB

– Vi kan forvente det like lite som en sjef på jobben har ansvaret for å plante verdier og folkeskikk hos sine arbeidstakere. 

Han sier at foreldre heller ikke kan kreve at lærerne alltid skal være tilgjengelige for dem, og de må stole på at skolen tar vare på barna med god kompetanse og de beste intensjoner. 

– Som hovedregel skal ikke foreldre forstyrre lærere utenom ordinær arbeidstid.  

– Og, selv om alle barn har krav på tilpasset undervisning, så må foreldre også ta hensyn til at alle barn i klassen er en del av et mylder av mennesker som skolen skal håndtere på en og samme gang.