Tallene går ikke opp for Nato i Ukraina

Forhandlinger betyr ikke kapitulasjon, skriver innleggsforfatterne. Her er president Volodymyr Zelenskyj (t.v.) sammen med generalsekretær Jens Stoltenberg og Storbritannias statsminister Keir Starmer under et Nato-møte. Foto: Susan Walsh, AP / NTB

I 2025 kan pengene ta slutt, og Donald Trump kan være tilbake som president.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det bildet Nato gir av krigen, er preget av moralsk overlegenhet, men ignorerer kalde fakta. Russisk militær strategi har endret karakter. Russland har gått over til en utmattelseskrig, som sakte maler ned motstanderen på relativt statiske frontlinjer.

Vi kan ikke ta mangelen på territoriell fremgang som bevis på at den russiske armeen har stagnert, men må se på andre indikatorer: soldater, ildkraft og penger. Hvis Ukraina har alvorlige mangler på disse områdene, vil faren for en kollaps være overhengende.

Ukrainske tap kan være større enn de russiske

Russland rekrutterer minst 30.000 soldater hver måned fra en befolkning som er tre til fire ganger større enn Ukrainas. Rekruttene får svært høy lønn etter russiske standarder. Russland har for tiden en stående hær på 700.000 mann, som er planlagt å vokse ytterligere. På sin side sliter Ukraina med mobiliseringen.

Hva med antall drepte soldater? USAs president Joe Biden har hevdet at Russland har mistet 350.000 menn. Men er Biden-administrasjonen en objektiv kilde? BBC og Mediazona har i en åpen tellemetode registrert 59.725 russiske ofre pr. juni 2024. Ingen medier forsøker å bruke samme metode for å fastslå ukrainske tap.

Eksperter anslår imidlertid at 80 prosent av ofrene i krigen er forårsaket av artilleri, og Russland skyter minst fem ganger flere granater enn Ukraina. Det er ikke usannsynlig at de ukrainske tapene er større enn de russiske.

Vesten produserer ikke nok granater

De mest brukte våpnene i denne krigen er 155 mm artillerigranater. Ukraina anslår at de trenger minimum to millioner av disse pr. år for å holde frontlinjene ved like.

Ifølge en fersk Reuters-undersøkelse er ikke Vesten klar til å gi dette. Radio Liberty rapporterte at EUs artilleriproduksjon i 2024 har vist seg å ligge på 500.000, som bare er en tredjedel av det som opprinnelig ble lovet. Produksjonen i USA anslås å øke fra 340.000 til 720.000 i 2025. På sin side anslås russisk produksjon snart å nå fire millioner granater årlig. Ytterligere forsyninger kan skaffes fra Nord-Korea.

Luftvernsystemer er viktig. Nato kunngjorde nylig at de ville sende fem Patriot-missilsystemer til Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det trengs 25 for å oppnå full beskyttelse. Patriotsystemer tar minst to år å produsere, og Nato-land er motvillige til å sende det de har til Ukraina. I mars i år hevdet Russland at de for første gang hadde brukt missilsystemet Iskander til å ødelegge to patriotsystemer i Ukraina.

I tillegg har mye av Ukrainas energinettverk blitt ødelagt, hvilket reiser spørsmål om hvordan landet vil komme seg gjennom vinteren. Gjenoppbyggingen av energianlegg krever luftvern. Men kan Vesten sørge for dem i tide?

Pengene kan ta slutt

Det er ingen mangel på ambisiøse finansieringsplaner for Ukraina: USAs 61 milliarder dollar, EUs fireårige 50 milliarder euro, låneavtalen på 50 milliarder dollar hentet fra overskuddet fra beslaglagte russiske eiendeler og Natos 40 milliarder dollar.

Dette dekker de direkte kostnadene ved å fortsette krigen. Men de fleste pengene går ikke direkte til den ukrainske staten, som ifølge Kyiv School of Economics har massive budsjettproblemer. I 2025 kan pengene ta slutt, og Donald Trump kan være tilbake som president.

Hvordan skal midlene skaffes?

I mellomtiden oppgraderte Verdensbanken den russiske kjøpekraftspariteten til verdens fjerde største, større enn Japan. IMF spår at den russiske økonomien vil vokse raskere enn andre avanserte økonomier det neste året. Russland er ikke truet av økonomisk kollaps.

Opprettholde det uholdbare?

Det er en alvorlig fare for at Ukrainas posisjon vil forverres ytterligere i år. Russiske styrker har gått inn i Tsjasiv Jar – det siste store festningsverket til Ukraina i Donbass. Ukraina plukker ferske rekrutter opp fra gaten og sender dem til frontlinjene uten nok våpen og opplæring. Det kan ikke avfeies som usannsynlig at Trump vinner valget i USA. Ingenting av dette bidrar til de ukrainske soldatenes motivasjon.

Forsker Karin-Anna Eggen erkjenner ikke den skiftende dynamikken i konflikten og argumenterer som om vi fremdeles var i 2022, da Russland måtte gi opp vesentlige frontavsnitt. Vi mener det vil være en alvorlig feil å undervurdere motstanderen. Fortsatt våpenhjelp til Ukraina må ledsages av diplomatiske forhandlinger. Forhandlinger betyr ikke kapitulasjon.

En ukrainsk landavståelse nå behøver ikke å være slutten på historien. Vestlige kjerneverdier, demokrati og menneskerettigheter er tradisjonelt mer attraktive innad i Russland enn det russiske verdier er i Vest-Europa. Det er mye mer å hente ved å satse på samarbeid, altså «soft power», enn ved sanksjoner og våpenmakt.

Nasjonal identitet og politiske preferanser kan endre seg dynamisk med tiden. En satsing på økonomi og godt styresett kan gjøre Ukraina attraktivt for befolkningen på Krym og i Donbass. Hvem sier at vi ikke om noen få tiår, kan oppnå det som i dag kun er mulig gjennom umåtelige menneskelige tap?