Ta kontroll over hamsterhjulet ditt!

DEBATT: Pendelen i samfunnstrendene svinger stadig. Det vi tar for gitt i dag, kan fort vise seg å være skjørere enn vi trodde. Et godt eksempel er likestillingen. Vi liker å tro at vi «er i mål», men så enkelt er det ikke.

Hamsterhjulet faktisk ikke er en naturkraft. Det er en konstruksjon vi selv er med på å bygge. Foto: Shutterstock

Likestilling må stadig forvaltes og forsvares. Og den må forstås i et bredere lys enn bare spørsmålet om hvem som er på jobb, og hvem som er hjemme. Barn med en mamma i lederstilling kan ha det like trygt og godt som barn med en mamma som er hjemme. Det avgjørende er ikke hvem som henter mest i barnehagen, men hvordan vi som foreldre tar ansvar for balansen i familien.

For det er nettopp balansen som er kjernen. Vi har fått et samfunn hvor hamsterhjulet ruller i et stadig høyere tempo. Vi springer med, nesten på autopilot. Men vi glemmer for ofte at vi selv er med på å skape det hjulet. Vi kan velge å hoppe litt ned i tempo. Vi kan si at barna kun får gå på én fritidsaktivitet, i stedet for tre. Vi kan slippe forventningen om at både vi selv og barna våre skal lykkes på alle arenaer, hele tiden. Vi kan justere, og vi kan justere uten at vi faller ut av «normalen».

Vi kan ta grep over egen tid

Jeg liker å tenke på livet som et spekter av mange innstillinger, nesten som et lydmiksbord. Volumet kan skrus opp og ned på ulike kanaler. Arbeid, familie, fritid, økonomi, helse. Hvordan låter helheten i ditt liv? Kanskje er det én spak som står unødvendig høyt og overdøver de andre. Kanskje kan du skru den litt ned, og plutselig høre deg selv igjen.

Barna våre trenger ikke perfekte foreldre. De trenger tilstedeværende foreldre. Ungene dine har det best når du har det godt med deg selv, og når de har det godt, så smitter det tilbake på deg. Det finnes en enkel gjensidighet her som vi ofte overser mens vi løper fra møte til møte og henter på vei til neste aktivitet.

Vi kan selvfølgelig klage på samfunnet, på kravene som stilles, på økonomien som ikke strekker til, på arbeidsgivere som forventer stadig mer. Men sannheten er at vi også er med på å skape vår egen verden. Det er vi som setter standarden hjemme. Det er vi som velger hvor mange kvelder som skal fylles med skjemaer, leksehjelp, treninger og middager på farten. Og det er vi som kan velge å skrue ned.

Livet er som en seiltur

Og ja, lønn betyr mye. Vi vil ha betalt for jobben vi gjør. Men spørsmålet er: til hvilken pris? Det er dyrt å ha en godt betalt jobb du egentlig ikke liker. Da blir timene dyre, ikke i kroner, men i livskvalitet. Hver krone du tjener, koster deg en viss mengde tid og energi. Og den egentlige prisen på hva som helst er mengden liv du er villig til å gi for det.

Det er en voksenoppgave å tenke de lange tankene. Vi skal være smarte og strategiske, men samtidig lytte til hjertet. Det høres enkelt ut, men er kanskje det vanskeligste av alt. Å leve i balanse.

Jeg ser for meg livet som en seiltur. Havet gynger, vinden skifter, og det nytter ikke å løpe fra side til side på båten i panikk. Da mister du kursen og risikerer å velte. Det som fungerer, er å holde kontakten med bevegelsene. Være myk i kroppen, men fast på rattet. Kursen ligger der fremme, og det gjelder å holde blikket mot målet. Da blir turen god. Da kommer du fram. Og underveis, i både medvind og motvind, lærer du å stå stødig i deg selv.

Vi trenger å snakke mer om dette i det offentlige ordskiftet. Ikke som moraliserende pekefinger, men som en påminnelse om at hamsterhjulet faktisk ikke er en naturkraft. Det er en konstruksjon vi selv er med på å bygge. Og det betyr også at vi kan bygge det annerledes. Vi kan skape et liv hvor tempoet er levelig, hvor barna får oppleve foreldre som er til stede, og hvor vi selv ikke mister pusten på veien.

Friheten til å velge

Likestilling handler om å skape rom for at begge foreldre kan være både arbeidstakere og omsorgspersoner. Det handler også om å gi seg selv friheten til å velge, og å tåle at valgene ser ulike ut i ulike familier. En mamma kan være toppleder uten å miste barna sine. En pappa kan være hjemme uten at hans verdi måles i kroner. Det viktige er at vi sammen holder balansen.

Så kanskje er det på tide å stikke fingeren i jorden og stille spørsmålet: Hva er jeg villig til å betale, i tid, i energi, i liv, for det jeg jager etter? Og er det verdt det?

For pendelen vil fortsette å svinge. Men vi kan velge å ikke la den rive oss med i ytterkantene. Vi kan finne en rytme midt imellom, der vi både jobber og lever, presterer og hviler, planlegger og drømmer. En rytme der vi hører vår egen stemme, og der barna våre lærer at det går an å leve godt uten å løpe fortest.