Syrias opprørere har omringet by – ber regime­soldater overgi seg

Opprørerne i Syria fortsetter å rykke frem. I forrige uke ble verden tatt på senga av lynoffensiven mot Aleppo nord i Syria. Siden da har opprørerne fortsatt å rykke frem sørover.

Nå har de omringet byen Hama fra tre sider.

Det skriver både overvåkningsgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) og The Institute for the Study of War (ISW).

I ledelsen står islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS).

– Vi gjør fremskritt langs flere fronter inne i byen Hama og mot sentrum, skriver opprørslederen Hassan Abdulghani på opprørskommandoens Telegram-kanal torsdag formiddag.

Dette er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder. Men SOHR og ISW sier at opprørerne har tatt kontroll over landsbyer rundt Hama. Byen er beleiret, og det foregår kamper, ifølge SOHR.

– En test

Siden offensiven mot Aleppo har flere enn 700 mennesker blitt drept, anslår SOHR. Blant dem er det over 100 sivile.

Og denne gangen mangler opprørerne én viktig ting som de hadde under Aleppo-angrepet.

Angrepet på Homs vil ikke komme som en overraskelse. Dét poenget er viktig, mener Thomas Slensvik, hovedlærer ved Forsvarets høgskole.

– Det blir en test om opprørerne faktisk er sterke nok til en mer konvensjonell krigføring og ikke bare et overraskende raid, sier Slensvik til NRK.

– Et svekket Syria

Opprørskommandoen har sendt ut oppfordringer til regjeringssoldatene om hvordan de kan overgi seg.

«Følg instruksjonene til ledelsen av opprørskommandoen for å sørge for din sikkerhet,» står det blant annet der.

Slensvik understreker imidlertid at det er to «usikkerhetsmomenter» som kan

påvirke hvordan det går med offensiven:

• Regimet i Syria får støtte fra både Hizbollah og Russland. Men begge er svekket. Hizbollah som følge av krigen mot Israel i Libanon. Russland på grunn av Ukraina-krigen.

– Er opprørerne relativt sett sterke nok, selv med et svekket Syria der Hizbollah og russiske styrker er redusert? De fleste tviler på det, sier Slensvik.

• Opprørsviljen i resten av landet. Altså hvorvidt opprøret «kan tenne en gnist som sprer seg til flere steder».

– Her også tviler de fleste, da tidligere forsøk er slått hardt ned på. Så både evnen og viljen synes lav, sier Slensvik.

Det kan også være andre grunner til at opprørerne nøler med å prøve å ta Hama.

Kan bremses av Tyrkia

Flere medier omtaler Hama som strategisk viktig. Byen er et knutepunkt. M5-motorveien går fra nord til sør og forbinder Aleppo med Damaskus. Hovedveier går fra øst til vest.

Ikke minst ligger den bare fire mil nord for storbyen Homs. Radio Free Europe kaller den en «nøkkel til forsvaret av Damaskus».

Men det syriske regimet er ikke de eneste med støttespillere. Tyrkia spiller også en rolle i konflikten. Mange mener at landet, som er i konflikt med kurdiske grupper i Nord-Syria, støtter opprørsgrupper som samarbeider med HTS.

Tyrkia kan være mer interessert i å øke presset mot kurderne, fremfor at opprørerne kjemper seg sørover og sikter på å velte Syrias regjering, mener Natasha Hall. Hun er seniorforsker ved Midtøsten-programmet til Senteret for strategiske og internasjonale studier (CSIS).

– Som følge av disse begrensningene kan opprørerne ha stoppet opp før Hama. De har kanskje bestemt seg for å sikre sine seiere og unngå å provosere utenlandske interesser, skriver Hall i en analyse.

Hvis byen faller kan byene Tartous og Latakia bli avskåret fra resten av landet, skriver The Independent. Russland har også en viktig militærbase i Latakia.

Slensvik er imidlertid ikke sikker på at kontroll over Hama vil ha store konsekvenser for russernes base:

– På grunn av de store fjellkjedene i vest så er jeg tvilsom til at Hama i seg selv har direkte påvirkning på sikkerheten i Latakia, sier han.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: