Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet: – Får ikke betalt hvis pasienten ikke møter opp

Da helseminister Jan Christian Vestre lanserte det såkalte ventetidsløftet for snart ett år siden, ble de tillitsvalgte lovet full medvirkning.

Men nå knaker samarbeidet mange steder.

Ved Sykehuset Innlandet på Hamar jobber de ekstra på poliklinikken, både kveldstid og i helgene.

Ventetidene er ifølge sykehuset redusert fra 100 til 63 dager i snitt.

Men en avtale som regulerer alle ekstravaktene på kveldstid og helg, har de tillitsvalgte og ledelsen ikke greid å bli enig om:

– Helseministeren har lagt noen veldig tydelige føringer. Og det er noe med hurtigheten og hastigheten i dette som har en konsekvens også for medvirkning, sier Tone Kristine Amundgaard, som er foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Innlandet for Norsk Sykepleierforbund.

Det er stor avstand mellom helseministerens løfter og avtalene tillitsvalgte får presentert rundt om i landet, ifølge Sykepleierforbundet.

Får ikke lønn om pasienten ikke møter opp

De forteller om tillitsvalgte som får ensidige avtaler «tredd nedover hodet» med liten mulighet til å påvirke.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier avtalene de blir møtt med ofte har betingelser som er vanskelig å godta:

– Det er for eksempel at det er en type akkord. Du skal behandle så og så mange pasienter på en lørdagspoliklinikk, men du får ikke betalt hvis pasienten ikke møter opp.

Hun mener avtalene ofte ikke dekker rettigheter som lønn ved sykdom, eller sikrer at ekstraarbeidet er pensjonsgivende.

– Arbeidsgiver har rett og slett ikke involvert. Vi har en minister som er veldig tydelig på involvering og på hva som skal ligge i et ventetidsløft, men det har ikke nådd ned i tjenestene som det skal, sier hun til NRK.

Konsekvensen er at svært få av sykepleiernes tillitsvalgte har kommet til enighet om avtaler lokalt.

18 av 20 foretakstillitsvalgte har ikke signert avtaler om merarbeid knyttet til ventetidsløftet.

– Det er uakseptable ordninger som egentlig er en ulovlig overtid, sier Sverresdatter Larsen.

Sykepleierne mener nemlig at helseministerens mål om å få ventetidene tilbake til 2019-nivå ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven for bruk av overtid.

I loven er det krav om at overtid bare brukes ved «særlig og tidsavgrenset behov», og det mener forbundet at helsekøer ikke er.

– Vi har god dialog med Sykepleierforbundet, men vi har ulik forståelse for rammene for overtidsarbeid, bekrefter HR-direktør Cecilie Dobloug Nyland ved Sykehuset Innlandet til NRK.

– Ventetidsløftet er en begrenset tidsperiode, og en midlertidig, ekstraordinær aktivitet. Det er viktig å understreke at det er frivillig å delta i ordningen.

Avviser lønnskamp

Sverresdatter Larsen avviser at sykepleierne nå gjør seg vrange som del av en lønnskamp.

– Det handler ikke om lønn, det handler om pasientens sikkerhet, og det handler om ansattes sikkerhet, sånn at de ikke skal bli syke på jobb.

Hun mener Jan Christian Vestre har gode intensjoner, men at løftet om involvering ikke når ned til ledere og mellomledere i Sykehus-Norge.

På spørsmål om det betyr at partnerskapet de har inngått om ventetidsløftet nå står i fare, svarer hun:

– Partnerskapet er viktig av flere hensyn, men vi er nødt til å få det til å fungere,

Lytter til kritikken

Helseminister Jan Christian Vestre sitter i disse dager på første rad under Arbeiderpartiets landsmøte.

Der er løftene om å kutte ventetidene øverst på partiets skrytelister.

Han sier han lytter til kritikken fra Sykepleierforbundet om manglende involvering.

– Jeg har gjort det veldig klart at tillitsvalgte skal involveres på alle nivåer i sykehusene våre i arbeidet med å få ventetidene ned. Og hvis det enkelte steder ikke er gjort på en god måte, så må vi selvfølgelig følge opp det.