Sverige og Finland ber innbyggerne være forberedt på krig

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, besluttet både Sverige og Finland å oppgi sin nøytralitet og søke fullverdige Nato-medlemskap. Finland ble medlem i april 2023, Sverige i mars i år.

Sveriges tidligere militære øverstkommanderende, general Micael Bydén, vakte tidligere i år oppsikt ved å si at svenskene mentalt bør forberede seg på muligheten for krig.

Denne uken kom myndighetenes oppdaterte råd om hvordan svenske skal reagere på et angrep med kjernefysiske, kjemiske eller biologiske våpen:

– Søk dekning på samme måte som ved et luftangrep. Tilfluktsrom gir best beskyttelse. Etter et par dager har strålingen avtatt kraftig, heter det blant annet.

Sikkerhetssituasjonen

Den svenske sivilforsvarsministeren Carl-Oskar Bohlin uttalte nylig at det ikke er noen hemmelighet at sikkerhetssituasjonen har forverret seg siden myndighetene i 2018 ga befolkningen råd om beredskap. 

Siden krigen i Ukraina brøt ut, har svenske myndigheter gjentatte ganger oppfordret svenskene til å forberede seg både mentalt og praktisk på muligheten for en væpnet konflikt.

Denne uka har det svenske direktoratet for samfunnssikkerhet (MSB) begynt å sende ut millioner av brosjyrer med oppdaterte råd til innbyggerne om hvordan de skal forberede seg på en mulig krig.

Den 32-siders brosjyren «Om krisen eller kriget kommet» inneholder informasjon om hvordan man forbereder seg på krig, naturkatastrofer og cyber- eller terrorangrep.

– Sikkerhetssituasjonen er alvorlig, og vi må alle styrke vår motstandsdyktighet for å møte ulike kriser, også krig, understreker direktør Mikael Frisell i MSB.

I brosjyren nevnes ikke Russland, Ukraina eller andre land ved navn.

Annekteringen av Krim

Etter den kalde krigens slutt i i 1991 reduserte Sverige drastisk sitt forsvarsbudsjett. Dette endret seg da Russland annekterte Krim i 2014.

Siden den gang har myndighetene gjeninnført begrenset verneplikt, økt forsvarsutgiftene betydelig og gjenåpnet en garnison på Østersjøøya Gotland.

Landets bomberom er oppgradert, drikkevannsforsyninger og transportinfrastruktur er styrket, og landet har også fått en minister for sivilforsvar. Svenskene har dessuten opprettet Psykologisk Forsvarsbyrå, som skal bekjempe desinformasjon.

I den oppdaterte brosjyren heter det at «det militære trusselnivåer øker. Vi må være forberedt på det verste scenarioet – et væpnet angrep på Sverige».

MSB understreker at man nå i sterkere grad peker på viktigheten av å være forberedt på krig.

ARKIVFOTO: Finland er i ferd med å føre opp et 200 kilometer langt grensegjerde mot Russland. Det skal være tre meter høyt, toppet med piggtråd, og skal ferdigstilles i 2026. Foto: Sergei Grits / AP / NTB

Finsk beredskap

Også myndighetene i Finland retter oppmerksomheten om viktigheten av beredskap. De har nylig opprettet en nettside som samler informasjon om beredskap for ulike kriser.

Finland, som deler en 1340 kilometer lang grense med Russland, har i alle år opprettholdt et høyt beredskapsnivå.

Men etter Russlands invasjon av Ukraina, kunngjorde myndighetene planer om å bygge et 200 kilometer langt grensegjerde med Russland.

Et tre meter høyt gjerde, toppet med piggtråd, skal være ferdigstilt i 2026.

Norge øker fra tre til sju dager

I Norge har budskapet i flere år vært at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje, og å planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg ved bortfall av kritisk infrastruktur, som for eksempel strøm, vann og mobilnett.

I høst har alle husstander i Norge fått tilsendt nye, oppdaterte brosjyrer. Den største endringen er at anbefalt varighet på egenberedskapen øker fra minst tre dager til én uke.

Helseberedskap

Denne uken gikk også utvalget for sivilmilitær helseberedskap ut og påpekte at det bør lages systemer og planer for å håndtere krig og kriser der det kommer mange skadede samtidig.

– I en slik situasjon kan sykehus og kommuner få flere pasienter enn de har kapasitet til å behandle. Da må de ha planer og avtaler for å fordele pasienter og for hvordan de kan hjelpe hverandre, uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Han leder utvalget som nylig møttes for å diskutere hvordan helsetjenesten og Forsvaret kan forberede seg sammen i tilfelle det blir krig i Norge eller andre Nato-land.

Guldvog understreker at forberedelsene må skje både i kommunene, i helseforetakene, hos statsforvalterne og på nasjonalt nivå. Helsetjenestens planer må dessuten samordnes med Forsvaret, de nordiske landene, Nato og EU.

Petter Iversen, som er sjef for Forsvarets sanitet, understreker at det i dagens sikkerhetssituasjon i Europa haster med å styrke Norges samlede helseberedskap.