Svenskene er langt forbi

– Svenskene rykker fra alle i Norden, men Norge er helt forbikjørt, sier Allon Groth, sjef i Norges Venturekapitalforening.

Ifølge deres siste rapport som måler hvor mye penger som er investert i gründerselskaper, havner Norge nederst. Mens svenskene investerer 8,5 milliarder på selskap i startgropen, investerer vi vel 600 millioner kroner på de yngste selskapene. Det er det laveste nivået på fem år.

– Vi mangler jo ikke akkurat penger her i landet. Hva er problemet?

– Nei, men vi har en krise når det gjelder kapitaltilgang til tidligfase - og vekstbedrifter i Norge. Det skal ikke se sånn ut. Og det er ingen grunn til at Norge skal være på bunnen i Norden.

Norsk verdensklasse

Norge leverer ifølge innovasjonsbarometeret forskning på høyt nivå internasjonalt innen fremtidens teknologi. Spørsmålet er: Klarer vi å gjøre forskningen om til god butikk?

Ett slikt område er for eksempel utviklingen av sensorer. Her er vi, ifølge forskningsinstituttet Sintef, verdensledende på enkelte områder.

– Det er ingen andre som klarer å lage nøyaktig de samme produktene som vi gjør her, sier Mats Carlin, forskingsleder ved Sintef sin MiNaLab.

– Og så er det noen områder hvor vi er i konkurranse med kanskje to eller tre andre i verden, sier han.

– Er det gode penger å tjene på dette, siden dere produserer så unike ting?

– Gid det var så vel. Vi har mange eksempler på bedrifter som tjener penger på våre unike produkter. Men det mangler kapital til å skalere opp til stordrift.

Kan nordmenn selge?

Nettopp det å gå fra idé til salg, gjerne salg i milliardklassen, er Norges store problem, mener Groth. Det er i denne fasen selskapene trenger kapital for å bygge fabrikk, sette i gang markedsføring og få produktet ut i verden.

– Det er sterk vekst i kapitaltilgang i Sverige og Finland, mens vi ser at norske investeringer fortsatt faller, sier Groth.

– Men tallene dine viser også at Danmark faller?

– Ja, Danmark har hatt et fall i både farmasøytisk industri og havvindindustrien sin, men de ligger fortsatt solid over Norge. I Sverige kom det 14 ganger mer kapital til startups i første halvår, enn det vi hadde her hjemme.

– Hva slags type kapital er dette?

– Dette er kapital som en fondsforvalter henter inn fra de som ønsker å investere. De identifiserer selskaper som de tror kan vokse - typisk teknologiselskap - og så hjelper de selskapene til å vokse. De deltar aktivt i styringen av bedriften.

Rekordinvestering i olje- og gass

Mens våre naboland utvikler nye industrier, øker Norge sine investeringer i olje- og gass-sektoren. Arbeiderparti-regjeringen har flertall på stortinget for å «utvikle, ikke avvikle» oljesektoren.

I 2025 anslår SSB at Norge vil bruke 275 milliarder kroner på investeringer i oljesektoren, 19 milliarder mer enn i fjor. Det er nesten hver fjerde investeringskrone i Norge, sju ganger mer enn i noen annen sektor.

– Det er jo ikke noen tvil om at olje- og gassnæringa fortsatt får stor oppmerksomhet, også fra investorer, sier Per Gunnar Kjeldsberg, professor ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU.

Kjeldsberg mener at de økende investeringene i oljesektoren bremser investeringene i andre deler av næringslivet. Det gjør også at nordmenn blir mindre risikovillige, mener han.

– Olje- og gass er jo en næring som er moden, så det å plassere pengene der har jo vært mye tryggere, enn i nye næringer.

Ifølge SSB froventer nærkingen at investeringene i olje- og gassektoren vil begynne å falle til neste år.

Hvordan stoppe gründerlekkasjen?

IT-professor Haakon Bryhni fortalte i NRK nylig at han anbefaler sine studenter å etablere nye selskap i utlandet. Årsaken var norske skatter, som blant annet Sverige og Finland har fjernet.

Groth håper Stortinget vil sørge for at Norge får likest mulig skatter med våre nordiske naboer, så ikke gründere gjør som IT-professoren sier.

– Hverken Sverige eller Finland har formuesskatt eller exitskatt. Begge disse er skatter som er svært gründer-fiendtlig, mener Groth.

– Men i Sverige er skattene på vanlig arbeid høyere enn i Norge?

– Det er riktig. Noen skatter er gunstigere i Norge i forhold til resten av Norden, men det samlede skattetrykket i Norge er høyere enn i resten av Norden.

– Det er vi nødt til å gjøre noe med, og vi må ha et stabilt skattesystem som har bredest mulig forankring i Stortinget. Det er det viktigste vi ber om fra politikerne, avslutter Groth.

Gründerskap tema i skattekommisjon

NRK ønsket et intervju med finansminister Jens Stoltenberg til denne saken, men fikk et skriftlig svar fra hans statssekretær Torgeir Micaelsen, der han viser til den kommende skattekommisjonen:

–Vi er åpne for å se på alle skatter i arbeidet med en skattereform, også skatt for næringsvirksomhet, eiere og gründere. Men, vi har hele tiden understreket at eventuelle endringer må være del av en helhet.

– Det er viktig at gründere tør å ta risiko og satse i Norge, og SSBs tall viser at det blir opprettet mange nye selskaper. Derfor bør vi hele tiden være åpne for justeringer og endringer, både i skattesystemet og hvordan vi organiserer offentlig sektor for å legge til rette for omstilling og etablering av nye, lønnsomme bedrifter.

– Såkornkapital er en av flere komponenter som spiller inn i en bedrifts kapitalbehov. Det er privat kapital, og ikke staten, som bør lede an i kapitaliseringen av bedriftene våre. Gjennom regjeringens næringspolitikk og Innovasjon Norge er det likevel alltid viktig at vi tilpasser tilbudet for at det skal virke best mulig.

– I dialog med gründermiljøet, er vi åpne for forbedringer og endringer, men dette er et budsjettspørsmål og må veies opp mot andre prioriteringer.