Svensk politi: Ungdomshjem drives av kriminelle og ansetter kriminelle

Ungdommer kommer ut i dårligere forfatning enn da de kom inn. Det viser politirapport om svenske ungdomshjem.

Dødelige skuddvekslinger er blitt dagligdags i Sverige, som fra Rosengård i Malmö denne uken. Ofte er mindreårige involvert. Mange av dem har vært på ungdomshjem. 18-åringen som er mistenkt for drapet i Rosengård, hadde rømt fra et ungdomshjem. Foto: Johan Nilsson, TT/NTB

Den svenske rapporten tar for seg stedene der barn og unge tvangsplasseres. Den er kort og nøkternt skrevet. Men innholdet er dramatisk.

Disse institusjonene skal være siste utvei når ting har gått galt.

Men flere av barnevernsinstitusjonene drives av «organisert og slektsbasert kriminalitet», ifølge politiet. Og personer fra kriminelle nettverk jobber der.

Peter Allheim er inspektør ved den nasjonale politienheten (NOA). I en pressemelding peker han på at dette er barn som man har fratatt retten til fri bevegelse.

– Å plassere dem på steder som ikke bare mangler riktig behandling, men som til og med drives av grovt kriminelle, er ekstremt alvorlig, skriver han.

Han kaller det et nederlag at barn som myndighetene har overtatt omsorgen for, begår alvorlig kriminalitet, selv drap.

Knytter kriminelle kontakter

Det har vært en rekke drapssaker i Sverige der både gjerningsperson og offer 14–15-åringer. Mange av guttene har vært i kontakt med sosialtjenesten over flere år. De har vært tvangsplassert. Enten i fosterhjem, på ungdomshjem eller i statlige ungdomsinstitusjoner.

De kommunale hjemmene drives ofte av private aktører. Her skal barna få behandling og hjelp. Men det er blitt kalt et «linked-in» for kriminelle. Årsak: de knytter kontakt med andre kriminelle og blir med på ny kriminalitet.

Noen barn risikerer å komme ut fra institusjonene i dårligere forfatning enn da ble plassert der, fastslår politiet selv.

Kriminelle overtar velferdstjenester

De kriminelle gjengene tjener ikke lenger bare penger på narkotika. De skaffer inntekter ved å drive hjemmetjenester, skoler, tannleger og ungdomshjem. Det fortalte Sveriges Økokrim i fjor.

Slik tapper de statskassen. Sårbare personer får ikke den hjelpen de trenger.

Politiet har undersøkt rømninger fra ungdomshjemmene:

Mellom januar og november i fjor var det totalt 2865 rømninger eller andre avvik. En av ti rømninger førte til grov voldskriminalitet, ifølge rapporten.

Lagrer våpen og narkotika

Ifølge Dagens Nyheter har politiet funnet flere måter ungdomshjemmene kan være koblet til kriminalitet:

• Kriminelle, eller personer med nære slektsbånd til kriminelle, driver dem. De kan ha koblinger til narkotika, våpen og voldskriminalitet, samt økonomisk kriminalitet.
• Gjengmedlemmer blir ansatt der.
• Såkalte kriminelle slektsbasert nettverk driver dem.
• Ungdomshjemmene brukes som lager for våpen og narkotika.

Den svenske riksrevisjonen har alt slått fast at det er store problemer ved institusjonene der barn og ungdom er tvangsplassert.

Mangler utdanning

Mange av dem som jobber der, mangler utdanning. Under halvparten har høyere utdanning, mot 70–75 prosent i Norge og Danmark, ifølge rapporten.

Rapporten bygger på tidligere hemmeligstemplede opplysninger. Politiet sier at de har offentliggjort den fordi det er nødvendig å gjøre noe.

– Det går ikke an å løse noe før vi begynner å snakke om det, sier Peter Allheim i politiet.