Svensk-norsk forsvar i sør?

Patruljerende soldater på Gotland i Sverge. Foto: Karl Melander/TT, NTB

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens reportasje 27. mai om svenske kystjegere bør utløse debatt: Vi skal gjenopprette en brigade i Sør-Norge, men hvor? Og hvordan skal den se ut?

Etter Sovjetunionens sammenbrudd beholdt svenskene kystjegere i Stockholms skjærgård, Victoriabataljonen. Oslofjorden ble liggende nær udekket. Den nye svenske styrken på Västkusten, med Göteborgs ytterst viktige havn som høyeste prioritet, dekker nordover til Grisebåene (sør for Hvaler). Oslofjorden er fortsatt så godt som udekket.

Vi skal bygge opp en brigade i Rena. Hvorfor bare der? Hvorfor ikke spredt til Heistadmoen, Hvalsmoen, Rygge og Kjevik?

I nord bruker vi 20–25 milliarder kroner på stridsvogner som i krig mest trolig vil bli låst fast i Målselvdalføret, ute av stand til å gripe inn der avgjørelsen vil falle. Skal vi nå ha stridsvogner og annet beltegående panser i Rena? Hvorfor ikke hjulgående, lettere panser, inkludert artilleri, med totalt overlegen mobilitet og fart på sørnorsk veinett? Og hvorfor ikke standardisere med svenskene?

Og hvorfor ikke samvirke med svenskene, eksempelvis slik at svenske kystjegere får ansvar for kysten nordøst for Kristiansand mens vi bygger opp en luftmobil styrke med ansvar langt inn i Sør-Sverige? Det vil kreve at vi går for et stort antall egnede helikoptre med langt bedre rekkevidde og lasteevne enn Seahawk-helikoptrene vi nå kjøper til svimlende overpris.

Dette er bare noen av spørsmålene. Forsvarsdepartementet vil ikke svare før det blir presset til det.

John Berg

Major (r), forsvarsanalytiker