Svartmaling av Charlie Kirk

Charlie Kirk hylles før et NASCAR-løp i Bristol i delstaten Tennessee. Foto: Wade Payne/AP/NTB

Løsrevne sitater er ikke nok for å forstå Charlie Kirk, skriver Tobias Skogen.

Andreas Bjørnbekks kronikk om Charlie Kirk er ikke journalistikk, men svartmaling. Som historielærer og journalist burde han kunne bedre enn å bygge tekst på løsrevne sitater og egne tolkninger.

• Han påstår at Kirk lo av volden mot Paul Pelosi, men Kirk spøkte om kausjonsordningen, ikke om selve angrepet.
• Han fremstiller Kirk som om han forsvarte steining av homofile, en påstand så feil at selv Stephen King offentlig måtte be om unnskyldning for å ha misforstått.
• Han hevder Kirk mente «empati er skadelig», men hopper glatt over at Kirk kritiserte bruken av empati som politisk verktøy, ikke menneskelig omtanke.
• At Kirk kritiserer DEI-systemet blir også forvrengt til å høres ut som rasisme, og kritikk av George Soros blir stemplet som «antisemittisme», til tross for at Kirk gjentatte ganger har støttet både Israel og jødiske samfunn.
• Bjørnbekk går enda lenger. Han antyder at Kirk vil tvinge barn til å overvære henrettelser, når poenget åpenbart var en retorisk diskusjon om moral og straff. Han gjengir pro-life-retorikk om at abort har tatt flere liv enn holocaust som om det er en bagatellisering av holocaust, når det i virkeligheten er en moralsk sammenligning som deles av millioner av kristne.
• Og når Kirk påpeker at vold aldri kan fjernes helt i et samfunn med våpen, vrir Bjørnbekk det til at han mener skoleskytinger er «akseptable». Det er uredelig.
• Til slutt kaller han Turning Point USA en «radikaliseringsmaskin». Men TPUSA er en konservativ ungdomsorganisasjon som forsvarer frie markeder, begrenset statsmakt og individets rettigheter. Man kan være uenig i retorikken, men å stemple dem som fascister sier mer om Bjørnbekk enn om TPUSA.

Uansett hva man måtte mene om Charlie Kirk: Å påstå at han forsvarte steining, latterliggjorde vold, eller bagatelliserte holocaust, er ikke sannferdig. Det er propaganda.

Ønsker man å forstå hvem Charlie Kirk virkelig var, holder det ikke å stole på ryktespredning og løsrevne sitater. Se og hør ham selv i hele samtaler og taler, så ser man fort at virkeligheten er mer nyansert enn Bjørnbekk og andre vil ha det til.

Andre bidrag i denne debatten:

Andreas Bjørnbekk: Hvorfor omtaler Aftenposten, VG og NRK Charlie Kirk som «konservativ»?

Bård Larsen: Konservatisme uten liberalisme er farlig