Svaret ditt er nok godt ment, Rashidi. Men verden er ikke like enkel som det later til at du tror.

Jeg har vært der, prøvd alt du foreslår, skriver innleggsforfatteren i et svar til lege og forfatter Kaveh Rashidi (bildet). Foto: Stein J. Bjørge

Det er viktig at du og andre med makt forstår hvorfor vi ikke orker mer.

Lege og forfatter Kaveh Rashidi svarer i Aftenposten 19. februar en datter som gruer seg til den gamle og hjelpetrengende moren ringer. Han gir henne fem råd for hvordan hun skal reparere relasjonen.

Her er mitt svar til deg, Rashidi.

Du ber henne om å bestille time hos fastlegen for å få en medisinsk avklaring. Du ber henne også om å koble på kommunen tidlig. Men hva om hun har gjort dette, flere ganger. Blitt med mor til fastlegen for avklaring. Tatt kontakt med kommunen og bedt om hjelp. Men det hjelper ikke, for systemet tar ikke sin del, og ropet om hjelp blir avvist av kommunen.

Du ber henne om å sette grenser for mor, avtale ringetider og ikke svare på alt. Men hva om hun har prøvd dette. Avtalt ringetider, avtalt igjen og igjen. Men mor forstår ikke, husker ikke. Mor ringer uansett. Men hva med ikke å svare? Da ringes det bare enda mer, helt til hun svarer.

Du ber henne om å snakke til følelsen, forstå følelsene til mor. Men mor husker ikke disse samtalene, hos mor er det bare følelsene som sitter igjen. Hun er ensom, redd, forstår ikke og venter på datteren som kan gi henne den tryggheten hun trenger. For denne hjelpen får hun ikke av andre enn sin elskede datter.

Du ber henne om å ta vare på seg selv, men hvordan ta vare på seg selv om hun ikke makter mer. Når hjelpen uteblir etter utallige rop. Når de som skal hjelpe, vurderer at dette ikke er nødvendig. For det finnes ikke nok hender, det finnes ikke nok plasser. Det er så mange som trenger hjelpen enda mer.

Svaret ditt er nok godt ment, Rashidi. Men å lese svaret ditt gjorde meg trist, uendelig trist fordi du ikke forstår. For verden er ikke like enkel som det later til at du tror. Jeg har vært der, prøvd alt du foreslår. Jeg har stilt opp, søkt om hjelp, grått, mistet søvnen. Alltid dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjorde nok, for heller ikke jeg orket mer.

Dette er dessverre realiteten for mange, og det er viktig for oss at du og andre med makt forstår hvorfor vi ikke orker mer.