Svarer i NRK-intervju: Ine Eriksen Søreide vil bli Høyre-leder

– Jeg har bestemt meg for å stille som lederkandidat i Høyre. Jeg er veldig motivert for å lede partiet og til å gjøre det sammen med et lag av flinke folk. Og så er det valgkomiteen og landsmøtet som bestemmer hvem som skal lede partiet, sier Ine Eriksen Søreide til NRK.

I et stille møterom på Stortinget kommer hun dermed med avklaringen som hele det politiske Norge har ventet på siden Erna Solberg kunngjorde sin avgang som Høyre-leder 12. september i år.

– Gjør du dette av plikt eller av lyst?

– Dette gjør jeg av lyst. Det er en stor beslutning. Og den kan du ikke ta bare av plikt. Da tror jeg du vil gjøre en dårlig jobb som leder.

– Hvorfor har du ventet så lenge med å bestemme deg?

– Når vi skal bytte leder for første gang på 22 år, så er det en beslutning som man ikke skal ta lett på. Derfor har jeg brukt den tiden som har vært nødvendig for meg, sier hun og fortsetter:

– Dette har jo å gjøre med at man skal være trygg i beslutningen. Og det er jeg. Samtidig må jeg selv vurdere om jeg er den rette for partiet nå. Og det tror jeg at jeg er.

– Hva mener du gjør deg til den riktige lederen for Høyre da?

– Jeg har lang politisk erfaring. Jeg har hatt politiske lederroller i 25 år. Og jeg har et veldig sterkt ønske om å bidra til at Høyre igjen skal bli det største partiet på borgerlig side. Samtidig vil jeg veldig gjerne være med å bygge et lag og et borgerlig samarbeid som gjør at vi kan vinne valg.

Kronprinsesse

49 år gamle Ine Marie Eriksen Søreide har vært noe i nærheten av en evig kronprinsesse i Høyre.

Allerede i 2004 ble hun trukket fram som kandidat til partiledelsen, den gang som nestleder. Siden har navnet hennes dukket opp så å si hver gang et sentralt verv i Høyre skulle fylles.

For eksempel i 2008 da Per-Kristian Foss skulle erstattes som nestleder.

– Ine Marie er kjempeflink og en politiker som Høyre burde satse på, sa den ikke ukjente partifellen Torbjørn Røe Isaksen, den gang leder i Unge Høyre, til NTB.

Men den gang sa hun nei. Og flere i Høyre har vært i tvil om hun ville stille som kandidat til ledervervet denne gangen også.

For flere ganger har hun krevd betenkningstid når et viktig verv presenterer seg for henne. Som i 2017 da hun fikk tilbudet om å bli utenriksminister og i 2009 da hun som 33-åring ble tidenes yngste leder av den prestisjetunge utenriks- og forsvarskomiteen.

– Hvordan forklarer du det som utad kan framstå som tvil og nøling?

– Jeg synes det ville vært veldig rart å ikke tenke nøye gjennom det. Og så står jeg veldig støtt i beslutningen som jeg har tatt. Det har jeg gjort de andre gangene også. Men jeg har tillatt meg å ta den tiden som jeg mener er riktig. Jeg tror det er sunt å tenke gjennom alle ulike sider. For når beslutninga først er tatt, så er den tatt.

Statsministerkandidat

På spørsmål om hun også er klar til å bli statsminister, dersom landsmøtet velger henne i februar, kommer svaret kontant:

– Det er naturlig at den som velges som leder for Høyre, også er statsministerkandidat. Noe annet ville være veldig rart.

Fram til det akter hun å fortsette som leder av utenrikskomiteen på Stortinget, et verv hun har hatt i alle år i opposisjon siden 2009.

– Hva sier du til dem som måtte betvile ditt engasjement for andre politikkområder?

– Jeg har et veldig sterkt engasjement for veldig mange politikkområder. Å ha jobbet med utdannings- og forskningspolitikk favner definitivt hele landet. Og det kan jeg også love deg at forsvarspolitikken gjør. Og sikkerhetspolitikken griper inn i svært mange politikkområder, som energipolitikk og næringspolitikk.

– Hvor mange har visst at du kom til å si ja?

– Jeg har ikke tenkt å si noe om det. Men jeg har selvfølgelig diskutert med andre.

– Er det noen av de andre som har sagt seg villig til å bli en del av ledelsen, som har visst?

– Vi snakker jo sammen. Men beslutningen den sitter jeg jo alene igjen med til slutt.

– Har det vært del av en plan at du skulle bruke tid på å avklare dette, slik at andre også kunne rekke opp hånda?

– Først og fremst så har jeg tenkt på hva som har vært riktig for meg. Men jeg er veldig glad for at mange har sagt ja til å være kandidater til både partiledervervet og andre verv. Og det er jo en styrke at vi som nå er kandidater liker hverandre og samarbeider godt.

– Har Erna Solberg rådet deg til å stille?

– Det jeg snakker med Erna om, har jeg tenkt å la forbli mellom oss. Men Erna er, som jeg alltid har opplevd henne, en stor støtte både for meg og for andre.

Dyrere strøm

Ine Marie Eriksen het hun da hun for alvor tok plass på den politiske scenen som leder av Unge Høyre i 2000. Da var det gått mer enn 20 år siden ungdomspartiet sist hadde en kvinnelig leder, nemlig Kaci Kullmann Five, den hittil da eneste.

– Jeg tror det vil være langt lettere for meg å være kvinne og leder enn det var for Kaci. Heldigvis har verden forandret seg, og kjønn betyr mindre enn før, sa hun.

Men også politikken har endret seg siden 2000. En av de første kampsakene hun slo til lyd for var nemlig høyere strømpris for å få flere til å spare strøm.

Sammen med lederne for Senterungdommen og KrFU gikk hun også ut og avviste et mulig regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.

– Helt uaktuelt. Frp er ulv i fåreklær og stiller med janusansikt i innvandringspolitikken, sa Søreide til NTB. Overfor Dagbladet hadde hun like i forveien slått fast at Carl I. Hagens menneskesyn var «lite tolerant».

13 år senere ble hun forsvarsminister i en samarbeidsregjering med Fremskrittspartiet. Den jobben hadde hun i fire år, fram til hun i 2017 ble utenriksminister.

Liker å klemme

Utover noen kontrollhøringer på Stortinget, har hun har ikke stått i mange politiske kontroverser, Ine Eriksen Søreide. Det er også få spor av provoserende utspill, personkarakteristikker eller oppsiktsvekkende politiske forslag.

På Stortinget og innad i Høyre beskrives hun som arbeidsom, kunnskapsrik, grundig og detaljorientert.

– Er du en kontrollfrik?

– He he, jeg tror ikke jeg er kontrollfrik. Men jeg liker å være godt forberedt. Og jeg liker jo at det jeg skal levere i fellesskap med andre, blir bra, sier hun.

Offentlig har hun heller ikke vist så mange andre sider av seg selv, enn de hun viser i TV-studioene og på Stortinget.

– Hva gjør du helst når du har fri?

– Huff, jeg skulle nok ønske jeg kunne si at jeg er veldig flink til å trene. Det er jeg jo ikke, sier hun lattermildt.

– Men jeg er veldig glad i å være sammen med venner. Det slapper jeg veldig godt av med. Og så er jeg utrolig glad i å gå på konserter. Det prøver jeg å gjøre så mye som mulig av!

Hun er bosatt på Vålerenga på Oslos østkant. Hun giftet seg i 2006 med Høyre-politiker Øystein Eriksen Søreide, men paret er skilt og har ingen barn.

– Hva er grunnen til at så få kjenner andre sider ved deg enn politikeren?

– Jeg har alltid vært mest opptatt av politikk og lite opptatt av person. Og så tror jeg alle mennesker har behov for et rom som bare er sitt. Samtidig tror jeg ikke at de rundt meg eller de jeg møter, oppfatter meg som veldig innesluttet. Jeg er veldig glad i folk. Jeg liker å gi og å få klemmer, sier hun.

– Vant til å ta ansvar

Portrettintervjuer gir hun så sjelden at Altingets erfarne journalist Solveig Ruud måtte ty til en 16 år gammel utgave av bladet Henne for å komme tettere på Eriksen Søreide i et ferskt skyggeportrett.

Der skriver Ruud om Eriksen Søreides arbeiderklassebakgrunn med en elektrikerfar og en mor som i mange år var uføretrygdet. Faren døde da hun var 27, moren av kreft i 2014.

– Jeg hadde helt fantastiske foreldre. Mamma var opprinnelig sekretær, men var jo ufør fra jeg var veldig liten. Pappa var elektriker. Og jeg har jo en bakgrunn som ikke automatisk tilsier at jeg for eksempel skulle ta høyere utdanning, men det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, sier Eriksen Søreide til NRK.

Hun sier hun måtte ta mye ansvar fra hun var ganske liten.

– Ansvar er noe jeg er vant til å ha og ta. Og det går veldig fint. Men det har nok også vært med å forme den jeg er.

– Den andre lederkandidaten, Nikolai Astrup, har en ganske annen bakgrunn?

– Alle har sin historie. Nikolai har sin, Henrik har sin, og jeg har min. Det gir ingen mening å sette slikt opp mot hverandre. Men det er klart bakgrunnen har formet meg. Det gjorde det også å miste foreldrene sine så tidlig i livet.

– Er du innstilt på å måtte dele mer av privatlivet ditt dersom du blir partileder i Høyre?

– Jeg kommer nok ikke til å bli grunnleggende forandret hvis jeg blir valgt. Og det er absolutt mulig å være personlig uten å være privat. Det er den linjen jeg har holdt i alle år. Jeg har respekt for at andre gjør dette annerledes. Men for meg har det vært et riktig valg.