Putin på folkemøte: Har ingen intensjon om å angripe Vesten

Krigen i Ukraina var første tema Russlands president tok opp på sitt årlige folkemøte, der pressen også var til stede.

– Vi rykker frem langs alle linjer. Vi frigjør det ene tettstedet etter det andre, sa Putin og ramser opp mange ulike steder.

Ifølge ham har flere enn 400.000 kontraktsoldater vervet seg til krigen i år.

– Våre soldater er overbevisende og sterke, sa Vladimir Putin.

Vurderer å stanse angrep under valg

Russlands president gav ordre om å gå til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022, der ett av målene var å få avsatt president Volodymyr Zelenskyj.

Likevel sa Putin i dag at det er opp til Ukraina og Vesten å få slutt på krigen i Ukraina, og at Russland er klar for dette, dersom landet får sikkerhetsgarantier.

Fredag sa Putin at han kunne beordre styrkene sine til å stanse missil- og droneangrep mot Ukraina på valgdagen, dersom Kyiv avholder et presidentvalg slik Moskva og Washington oppfordrer til.

– Vi vil vurdere å ivareta sikkerheten under valg i Ukraina. I det minste avstå fra angrep dypt inn i Ukraina på valgdagen, sa Putin.

Putin sa også at Moskva ikke har noen planer om å angripe Europa.

Krever respekt fra Vesten

En av de svært få journalistene fra «uvennlige land» som var til stede, var BBCs mangeårige korrespondent Steve Rosenberg. Han spurte om Putins fremtidsplaner for Russland.

– Blir det nye militære «spesialoperasjoner»?

– Det blir det ikke, hvis Vesten slutter å bedra Russland, svarte Putin.

Igjen viste presidenten til utsagnet fra USAs daværende utenriksminister, James Baker, om at Nato ikke skulle utvide seg «en tomme mot øst».

Han møtte Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov, i februar 1990 for å diskutere mulig tysk gjenforening. Det ble aldri nedfelt skriftlig.

– Vi er klare til å samarbeide med dere, men på likeverdig grunnlag preget av respekt, sa Putin.

«Klar og villig»

Russlands president hevdet at Europa og Kyiv forbereder angrep på Russland for å trekke folks oppmerksomhet fra «egne feil i økonomien og sosialpolitikken».

Han sa at han ikke tror at Ukraina er klar for fredsforhandlinger, selv om «Kyiv sender noen signaler om at de er villige til dialog», men at Russland er «klar og villig til å ende krigen med fredelige midler».

Putin er tydelig fornøyd med EU-toppmøtets beslutning om å ikke røre fryste russiske midler som står i europeiske banker, og heller gi lån til Ukraina.

– Det er ikke enkelt for EU å fatte en beslutning om å stjele andres penger. Det er ikke bare negativt for EUs image, men en undergraving av tilliten til eurosonen, sa Putin.

Mest sosiale spørsmål

Presidenten talte i denne situasjonen som landets øverstkommanderende. Han var kledd i sivilt, men har to ganger i løpet av de siste ukene kledd seg i uniform.

Krigen var et prioritert tema til tross for at kun en av ti russere har sendt inn spørsmål om dette, eller «spesialoperasjonen», som den russiske ledelsen kaller det.

Kvinner over 56 år stiller flest spørsmål, og de er mest opptatt av sosiale saker, skriver Ria Novosti.

Putin ble spurt om å svare på mange ulike tema, som høye strømpriser, hjelp til familier med mange barn, og huslån. En enke klaget over at hun enda ikke har fått dødsattest eller enkepensjon etter mannen som døde i fjor.

Presidenten lyttet nøye, og tok notater.

– Slik skal det ikke være, sa Putin, og lovet å se nærmere på det.

2.5 millioner spørsmål

Å tale fra podiet på denne måten er noe Vladimir Putin kan. Han har hatt slike «spørsmål og svar»-møter med sitt folk nesten hvert år siden han ble president ved inngangen til år 2001.

Noen sarkastiske spørsmål dukket også opp på storskjerm i hallen der møtet foregikk.

– Dette er ikke en direktelinje, men et sirkus, skrev en, ifølge Reuters.

En annen spurte hvordan det kunne ha seg at vanlige russere har det verre enn folk i Papua New Guinea.

Et spørsmål var myntet på regjeringspartiet:

– Når man ser på livet i dette landet er det merkelig at det får flertall i valget. Kanskje valg kun er fiksjon?

Ifølge det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti kom det i år inn over 2.5 millioner spørsmål.

Folk kunne blant annet bruke SMS, MMS og den nye, statskontrollerte mobilappen MAX for å nå frem med det de lurte på.

– Begrenset vekst er et bevisst valg

Økonomi var også på dagsorden i år.

Putin sa at det har vært en sterkere vekst i Russland enn i Europa,

– Vokser vi, eller vokser vi ikke, spurte den ene programlederen, som heter Pavel Zarubin. Han har som jobb å følge Putin overalt for TV-kanalen Rossija 1.

Han har et eget program på søndagskveldene der han har reportasjer fra korridorene i Kreml, og intervjuer Putin. Han er også med på alle Putins reiser.

Putin forklarte at den økonomiske veksten, samlet over de tre foregående årene, har vært på 9.7 prosent, mens veksten i EU var på 3.2 prosent.

I år blir veksten i Russland lavere, og kun på 1 prosent, sa Putin. Han forklarte at dette er et bevisst valg fra regjeringen og sentralbanken av hensyn til inflasjonen.

Inflasjonen for i år kommer til å være på 5.7-5.8 prosent, sa presidenten. I fjor var den i underkant av 10 prosent (9.5).

Lav arbeidsløshet

Putin sa at Russland har et budsjettunderskudd på 1.6 prosent. Det er samme budsjettunderskudd nå som i 2021.

Putin mener at det viser hvor sterkt og motstandsdyktig det russiske finanssystemet er.

Valutareservene i sentralbanken vokser også, sa Putin.

Videre fortalte han at arbeidsløsheten er lav og har gått ned fra 2.5 prosent i fjor, til 2.2 prosent. Dette tallet er lavere enn i de fleste europeiske land, og betyr at det ikke er reell arbeidsløshet i landet.

Russlands utfordring er heller at landet mangler arbeidskraft.

Putin hevdet at mange unge spesialister som har reist ut av landet, nå kommer tilbake.

Han mener at Vesten bidrar til deres hjemlengsel.

– De unge spesialistene klarer ikke å venne seg til de ikke-tradisjonelle verdiene i Vesten og kommer derfor hjem, sa Putin.