«Suksessen er ikke en gal fars verk», skrev jeg. Det angrer jeg på nå.

Mens nordmenn jublet for OL-gullet i Tokyo, kjente Jakob Ingebrigtsen en enorm bismak. Slik beskriver han det i dag. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

NRK-serien og andre medier bygget opp fortellingen om barnas ambisjoner. I retten serveres en helt annen versjon.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Det var olympiske leker i Tokyo, og Jakob Asserson Ingebrigtsen satt noen meter unna meg på podiet sammen med faren Gjert.

De satt der som «et symbol på en suksesshistorie», skrev jeg og fastslo:

«Suksessen er ikke en gal fars verk.»

Det var sommeren 2021, et halvår før bruddet mellom barna og faren. Jakob Ingebrigtsen ble olympisk mester.

I artikkelen fra OL advarte jeg andre foreldre. De måtte ikke tro at lærdommen fra Ingebrigtsen-suksessen er å presse barna så langt som mulig. Nøkkelen er at barna vil det selv. At de har en sterk indre motivasjon.

Budskapet står seg, men jeg stoppet ikke der. Bastant skrev jeg at sønnenes ambisjoner har drevet frem satsingen:

«Dette er ikke en far som overfører sine drømmer til barna. Det er barna selv som virkelig ønsker å bli best.»

Jeg burde ikke ha vært så skråsikker.