Studenten ville ikke blitt tatt for fusk i dag, mener staten. Likevel vil de straffe henne.

Hun plagierte seg selv. Det var fusk, mente høgskolen og staten. Hva mener landets øverste domstol?

Rettssaken mot studenten som er anklaget for å ha plagiert seg selv, startet i høyesterett tirsdag 10. september. Foto: Gorm Kallestad / NTB

En avgått kunnskapsminister. En helseminister tatt for fusk. Konsekvensene ble store av fjorårets debatt om fusk i høyere utdanning.

Og oppmerksomheten rundt alt eksamensjukset startet med en student ved Høgskolen i Innlandet.

Studenten ble utestengt i to semestre for å ha plagiert seg selv, uten å oppgi seg selv som kilde. Hun hadde brukt tekst fra sin forrige ikke-tellende eksamensoppgave da hun måtte ta eksamen på nytt.

Hun gikk til sak og tapte i tingretten. Men lagmannsretten ga henne medhold.

Så anket staten, ved Kunnskapsdepartementet, til Høyesterett.

Rettssaken startet tirsdag 10. september. Studenten var ikke til stede og er besluttet anonymisert av Høyesterett, siden rettssaken strømmes digitalt.

«Departementet mener det studenten gjorde, regnes som fusk. Og at hun visste hva hun gjorde.»

Det sa regjeringsadvokat Erlend Baldersheim i sitt innledningsforedraginnledningsforedragUnder rettssakens innledningsforedrag redegjør parten eller advokaten for hva saken dreier seg om hvilke bevis som det vil bli vist til. Hver part holder hvert sitt innledningsforedrag. i retten. I denne saken representerer han Kunnskapsdepartementet.

Mener «fusk» ga flere fordeler

Baldersheim argumenterte med at studenten fikk tre fordeler ved å ikke oppgi seg selv som kilde på eksamensoppgaven:

• Sammenlignet med andre studenter på samme eksamen fikk hun en tjuvstart.
• Ved å klippe og lime frigjorde studenten tid til de andre delene av oppgaven hun skrev fra bunnen.
• Hun trengte ikke å tenke så mange selvstendige tanker på delen av oppgaven hun klippet og limte inn.

Men fordelen er vel like stor selv om du oppgir deg selv som kilde? spurte en dommer.

Baldersheim var uenig: Sensor ville vurdert om kravene til egenproduserte deler kanskje burde vært høyere, hvis studenten oppga seg selv som kilde, svarte han.

Altså: Han mener man kan få høyere karakter ved å skjule at man har kopiert seg selv.

Advokat Erlend Baldersheim hos Regjeringsadvokaten fører saken for Kunnskapsdepartementet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ville ikke fått straff i dag

Både studenten og staten har gjort et poeng av at universitets- og høyskoleloven ble endret i 2024. I forarbeidene til den nye loven står det rett ut:

Studenter som gjenbruker eget arbeid, fusker ikke, så lenge det tidligere arbeidet ikke har fått uttelling i studiesammenheng.

Studenten i denne saken hadde ikke tidligere fått uttelling for avsnittene hun gjenbrukte, fordi hun strøk på eksamen. Det hun gjorde, ville altså ikke blitt regnet som fusk etter den nye loven.

Det er også staten enig i. Hvorfor vil de likevel straffe henne?

(f.v.) Magnus Stray Vyrje, som fører saken for studenten, og regjeringsadvokaten Erlend Baldersheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samme lov i ny drakt?

Studenten tar den nye loven til inntekt for at hun ikke har fusket. Hun mener at det som står i forarbeidene er en videreføring av loven slik den skal tolkes i dag.

Studenten må likevel dømmes etter universitets- og høyskoleloven 2005, anfører staten i sitt sluttinnleggsluttinnleggSluttinnlegg er i jussen innlegg som partene i en sivil sak normalt skal sende inn til retten innen avslutningen av saksforberedelsen, det vil si innen to uker før hovedforhandlingen begynner..

– Stortinget har ikke åpnet opp for at denne lovendringen skal ha tilbakevirkende kraft, forklarer advokat Baldersheim til Aftenposten.

Han mener derfor at studenten må dømmes etter de reglene som gjaldt da hun gikk opp til eksamen. Om advokaten skal gis medhold, blir et av spørsmålene Høyesterett må vurdere.

– Det har en egenverdi å få avklart dette.

Det kan ta tid før fasiten er klar. For sivile saker som denne er behandlingstiden normalt på seks måneder.