Stortingsplass er en fulltidsjobb, og vel så det

AFTENBLADET MENER: Å bli valgt inn på Stortinget og bli en av landets 169 fremste tillitsvalgte er en fulltidsjobb, og vel så det.

Pål Morten Borgli jublet over å ha blitt valgt inn på Stortinget i fjor. Foto: Jarle Aasland

Pål Morten Borgli er både stortingsrepresentant, kommunestyrepolitiker, sitter i formannskapet og leder kommuneplanutvalget i Sandnes og er styreleder i Sandnes havn. Det gir ham en inntekt på 1.812.289,5 kroner.

Borgli gjør ingenting galt. Han forholder seg til det reglementet som finnes.

Spørsmålet er om det er en god idé å ha så mange verv i tillegg til jobben på Stortinget.

Det kan være en styrke at politikere, som Borgli, sitter i sine lokale kommunestyrer. Da har de god kontakt med sitt hjemsted og vet hvor skoen trykker i kommunene. Det er en annen ting å holde seg med tunge utvalgsverv og styreverv i tillegg til jobben på Stortinget.

Borgli har selv signalisert at han ikke kan sitte i fire år og ha viktige verv i Sandnes samtidig som han sitter på Stortinget. Det er nok lurt. Å være en av landets 169 fremste tillitsvalgte er en fulltidsjobb, og vel så det. Man skal ha stor respekt for den tillitserklæringen det er å bli valgt inn i landets øverste folkevalgte nasjonalforsamling, lovgivende myndighet og kontrollorgan.

Økonomi bør i alle fall ikke være motivasjon for å bli vervgrossist.

I fylkestinget er det en regel om at ingen kan tjene mer enn fylkesordføreren. Hvis representanter har andre verv som gjør lønnen høyere, kuttes honorarene fra fylket. Denne ordningen er god. Et absolutt tak for stortingsrepresentanter som tilsvarer statsråders lønn 1.734.020 kroner (2025) kunne vært fornuftig.

Statsministerens lønn i 2025 var for øvrig 2.134.434 kroner.

Borgli er ikke alene om å jobbe mye. Et annet eksempel er Mímir Kristjánsson, som blant annet skriver bøker i tillegg til å være stortingsrepresentant. Geir Pollestad (Sp) har sittet i kommunestyret i Time. Politikere skal ikke straffes for å ha stor arbeidskapasitet og vilje til å bruke livene sine som tillitsvalgte, som politikere. Snarere tvert imot.

En slik tjeneste skal imidlertid ikke være økonomisk motivert. Ledende politikere skal ha en kompensasjon som gjenspeiler ansvaret. Men en for høy lønn kan svekke tilliten til at vervene utøves for fellesskapets beste – ikke for personlig gevinst.

En ordning med et lønnstak framstår som klokt. Da bestemmer systemet, ikke den enkelte politiker, hva en tillitsvalgt kan tjene.

Borglis partifelle Hans Andreas Limi har rett når han sier at stortingsarbeidet er det viktigste, det må alltid prioriteres, og eventuelle andre verv nedprioriteres.

Å bli valgt til å sitte på Stortinget er tross alt landets høyeste tillitserklæring.