Stortinget skroter kuttet i erstatning for advokatutgifter til forvaltningsklager

Da forvaltningslovutvalget la frem sin NOU, foreslo flertallet å fjerne retten til erstatning for advokatutgifter helt og holdent. Begrunnelsen var at forvaltningens veiledningsplikt burde være tilstrekkelig. I dag kan man etter forvaltningsloven § 36 få erstattet «vesentlige» advokatutgifter, dersom klagen fører frem, og utgiftene kan sies å ha vært «nødvendige».

Da regjeringen la frem forslag til ny forvaltningslov i vår, fulgte den ikke opp dette forslaget om å droppe erstatningen helt. Derimot la den inn en begrensning, som sier man kun får dekket advokatbistand med den offentlige rettshjelpsatsen som gjelder for andre saker, altså for tiden 1315 kroner i timen.

«Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelige grunner til at parter som får sakskostnader dekket etter hjemmelen i forvaltningsloven skal få dekket advokatbistand til en høyere salærsats enn det som tilkjennes for å sikre nødvendig juridisk bistand etter disse andre ordningene», heter det i proposisjonen.

Dette fikk Advokatforeningen til å reagere kraftig.

Les: Advokatforeningen reagerer: – Slik kan vi ikke ha det

– Dette er en sterk begrensning av foretak og privatpersoners mulighet til å håndheve sine rettigheter, sa leder av Advokatforeningen Siri Teigum til Rett24 i april, og varslet mobilisering mot forslaget.

Fikk gjennomslag

Nå kan foreningen konstatere fullt gjennomslag, for flertallet i Stortingets justiskomité går inn for droppe forslaget. Dermed blir dagens regel, om at man kan få erstattet «nødvendige» utgifter til å få endret et vedtak, stående.

Flertallet, bestående av Høyre, Venstre, Sp, SV og FrP, skriver i innstillingen at forslaget «skaper en reell ubalanse i likhet for loven, da staten selv benytter dyrere juridisk tjenester», og at det «neppe er mange advokater som vil ta sivile oppdrag for 1300 kroner timen», slik at klageren må regne med å sitte igjen med en egenandel. Og videre:

«Når forvaltningen gjør feil, bør borgeren holdes skadesløs, og ikke bære kostander for å få rettet opp i dette. En slik begrensning vil kunne føre til at færre klager, mindre kontroll med forvaltningens vedtak og flere tilfeller der enkeltpersoner og virksomheter lider urett. Flertallet mener derfor at lovforslaget § 69 annet ledd om begrensning i erstatning ved feil må tas ut av loven.»

Uenig, men velger å bli med 

Arbeiderpartiets medlemmer av komitéen fremholder på sin side at de ikke har holdepunkter for at det er vanskelig å rekruttere advokater til å ta oppdrag som kompenseres etter den offentlige salærsatsen i dag, og at de ikke er overbevist om at «dagens særskilte og generelle regler for dekning av sakskostnader i alle forvaltningssaker er den beste bruken av offentlige midler». Og videre:

«Disse medlemmer mener det bør være klarere rammer for hvor høye timespriser for en advokat som kan kreves dekket av forvaltningen enn det er i gjeldende lov. Disse medlemmer viser også til at forslaget til § 69 annet ledd kan virke betydelig prisdempende mer generelt i slike saker, sånn at flere kan få råd til rettshjelp.»

Ap-representantene skriver likevel at de «velger å lytte til de innspillene som er kommet om at endringen innebærer en slik innstramming innstramming sammenlignet med gjeldene rett at den kan virke urimelig i noen tilfeller».