Stort sprik på begge sider

Fredag la Frp fram sitt forslag til ny kriminalitetspolitikk. Dette er et kjerneområde for partiet. Derfor er det all grunn til å tro at Frp i regjeringsforhandlinger vil kjempe hardt for de ulike forslagene på dette feltet.

Men ett av tiltakene er at maksimumstraffen skal økes til 50 års fengsel. Det er et ytterliggående forslag. Og den justispolitiske talspersonen i Venstre, som Frp etter alt å dømme trenger støtte fra for å komme i regjering, var nådeløs i sin kommentar.

«Komplett galskap», sa Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Samme dag krevde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at de regionale helseforetakene legges ned. Til NRK sa Sp-lederen at dette vil være en «veldig viktig sak» for Sp i neste stortingsperiode. Men helseminister Jan Kristian Vestre (Ap) avviste forslaget.

Tidligere denne uka la partiet Rødt fram sine krav til en fortsatt Ap-dominert regjering etter valget. Ett av disse var at Ap går bort fra sitt løfte om ikke å øke det totale skattetrykket de neste årene. Men dette ble blankt avvist av blant andre arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Det ligger i en valgkamps natur at partier blankpusser sin egen profil. I innspurten av kampen om viktige velgere er det ikke samarbeidsinvitter og kompromisser partiene bruker tiden på.

Likevel ser det ut til å være ekstra stort sprik i denne valgkampen – på begge sider av det politiske midtskillet. På rødgrønn side kan Ap komme til å bli avhengig av både Sp, SV, MDG og Rødt. Bortsett fra å hindre en borgerlig regjering, er det ikke mye som binder disse partiene sammen. Og på borgerlig side vil Frp kreve større politiske gjennomslag jo større de selv blir i valget, også på områder som er vanskelige å godta for Høyre, KrF og Venstre.

Ap og Høyre ser på seg selv som styringspartier. Men ifølge målingene ligger Høyre an til å gjøre et svært dårlig valg. Mens Ap kan bli avhengig av rekordmange partier.

Trygg og stabil styring kan bli lettere å love før valget enn å gjennomføre etterpå.