Støres klare Kina-beskjed: – Ikke aktuelt

– Det er for mange kritiske spørsmål i verden i dag til at å lukke dører er oppskriften. 

Det sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) før avreise til Kina, der det nå er bekreftet at han får møte president Xi Jinping. Besøket i Midtens rike går fra mandag til onsdag neste uke. 

Støre argumenterer for åpne kanaler inn mot kineserne. Men ikke for enhver pris. 

AVKLARER NORSKE POSISJONER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i intervju med TV 2 før avreise til Kina. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

I dette intervjuet kommer statsministeren med flere avklaringer på hvor regjeringen står i viktige Kina-spørsmål: 

Støre sier det ikke er aktuelt å undertegne en frihandelsavtale med Kina nå. 

Han bekrefter at Norge står fast på «ett Kina»-politikken og ikke kommer til å anerkjenne Taiwan som selvstendig stat. 

Han føler seg ikke særlig bundet av teksten Norge og Kina ble enige om da forholdet ble normalisert i 2016. 

Frihandel på vent 

De norske forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale startet allerede i 2008, men stoppet opp to år senere da Kina plasserte Norge i «fryseboksen» etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. 

Først i 2017 ble forhandlingene tatt opp igjen, etter at Norge og Kina i desember 2016 ble enige om å normalisere forholdet. 

Men de siste årene har lite skjedd. 

– Sannheten er at det har stått ganske stille. Det har ikke vært et klima og et behov for å ta det mye videre, sier Støre. 

– Blir disse forhandlingene tema i møtene dine med kinesiske ledere?

– Det kan hende vi kommer inn på det, men det er ikke aktive utestående spørsmål på det nå. 

– Hva er budskapet til Kina om de forhandlingene?

– Jeg har ikke noe annet budskap enn å si at det ligger på vent, egentlig. 

– Det er ikke aktuelt å signere en frihandelsavtale med Kina slik situasjonen er i dag? 

– Det er ikke aktuelt, nei. 

Etterretningstrussel 

TV 2 er kjent med at Norge overfor den kinesiske siden skal ha forklart stillstanden med at regjeringen har behov for å reorientere seg og vurdere situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina. 

Det er ikke holdt noen formelle forhandlingsrunder etter at Støre tiltrådte, og etter krigsutbruddet har forhandlingene etter TV 2s opplysninger stått helt stille. 

Støre beskriver situasjonen slik: 

UTFORDRING: I sommer sluttet statsministeren seg til en erklæring fra Nato der Kina ble omtalt som en «systemisk utfordring for euroatlantisk sikkerhet». Foto: Tommy Storhaug / TV2

– Vi ønsker også å ha en frihet til å vurdere hvordan handelspartnere opptrer, hvordan handel foregår. Foregår den på en rettferdig og åpen måte? I en situasjon hvor det er tvil om det, har ikke tidspunktet vært der for å ta de forhandlingene helt i mål. 

– Ønsker Norge mer handel med Kina?

– Ja, på de områdene hvor det kan skje på en ryddig og åpen måte, sier Støre. 

Han sier Kina også er en sikkerhetsutfordring, og viser til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin nasjonale trusselvurdering har beskrevet etterretningstrusselen fra Kina som betydelig. 

– Vi ønsker samarbeid. Vi ønsker kontakt. Men vi ønsker også å være klar på at det på noen områder ikke er naturlig. Og vi må ha en større årvåkenhet.

– På hvilke områder er det ikke naturlig? 

– Det er jo det vi har i vår egen sikkerhetslov, kritiske områder for teknologi og forskning. 

Kontroversiell enighet

Da forholdet ble normalisert i 2016, undertegnet Norge og Kina en felles uttalelse med flere kontroversielle formuleringer. 

I uttalelsen het det blant annet at den norske regjeringen fullt ut respekterer Kinas sosiale system, at den står ved «ett Kina»-politikken, og at den ikke vil støtte handlinger som undergraver Kinas «kjerneinteresser». 

– Gjelder det dokumentet ennå? 

– Ja, altså... Dette er jo et dokument som Solberg-regjeringen inngikk for å gjenoppta normale forbindelser. Dokumentet er ikke avviklet. Men det er ikke et dokument som vi går og leser hver dag i 2024, for å se hvordan vi skal samarbeide. Nå anser vi at vi har et normalt samarbeid med Kina, sier Støre. 

SIGHTSEEING: Daværende statsminister Erna Solberg (H) besøkte Kina i 2017, året etter at forholdet ble normalisert. Foto: Heiko Junge / TV 2

– Men er du bundet av punktene i det dokumentet? 

– Nei, jeg føler meg ikke bundet annet enn at vi skal opptre som en skikkelig og pålitelig partner – men også som et land som tar vare på sin egen sikkerhet og sier fra om det. 

Ett Kina

På ett punkt fjerner Støre likevel all tvil: Norge står fremdeles bak «ett Kina»-politikken. 

– Det har Norge gjort siden 1949. Og det er en linje vi deler med de aller fleste land. Så det er vårt standpunkt. Og så mener vi at de utestående spørsmål som gjelder her, må leses fredelig. De kan ikke løses militært, sier han. 

­– Hva betyr det for Norges syn til Taiwan-spørsmålet?

– Det betyr det det har gjort hele veien siden 1949, at vi forholder oss til ett Kina, ikke to. 

– Det er ikke aktuelt å anerkjenne Taiwan som en selvstendig stat? 

– Nei, vi holder på «ett Kina»-politikken. 

Kjernen i «ett Kina»-politikken er at Hongkong, Macao og Taiwan tilhører Kina.

Menneskerettigheter på agendaen 

Siden han selv ble født i 1960, påpeker Støre, har Kina løftet seg fra stor fattigdom til å bli en av verdens ledende økonomier. 

– Det bør anerkjennes, at det å bli løftet ut av fattigdom og slippe fattigdommens åk, det er et viktig politisk framskritt, sier han. 

Ifølge Støre kan vi heller ikke forvente at Kina skal bli akkurat som oss. 

Men at menneskerettigheter kommer til å bli en del av samtalene i Kina neste uke, er det ingen tvil om. 

– Jeg respekterer at vi har ulike politiske systemer, ulik historie. Vi kan ikke legge én til én. Men det er viktig for Norge at det er forutsigbart at Norge tar opp temaer knyttet til menneskerettigheter. Enten det handler om individuelle rettigheter, studenter, deres rett til å si fra eller minoriteters stilling, sier Støre. 

– Det er kineserne egentlig ganske godt vant med at blir tatt opp. Og jeg mener det hører hjemme i en utveksling som er mellom politiske ledere.