Støre vil ha aldersgrense for sosiale medier

– Det er en skokk av verdens smarteste tek-hjerner mot en barnehjerne. Det er rått parti, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.

Fra familiehytta i Kilsund utenfor Arendal kommer statsministeren nå for første gang med det tydelige politiske signalet om kraftige innstramminger i barns bruk av sosiale medier.

Hver sommer siden han var en liten pjokk har han feriert her. Og spørsmålet om skjermbruk engasjerer ham som politiker, men også som far og bestefar.

– Vi må få en aldersgrense som vi kan håndheve. Og vi er nødt til å få en strengere regulering av funksjonalitet og innhold som åpenbart er skadelig for barn, sier han.

– Verdikamp

Løftet han kommer med er tredelt:

• Regjeringen vil i høst sette en absolutt aldersgrense for bruk av sosiale medier. Om den vil være 13, 14 eller 15 år, er ennå ikke avklart

• Aldersgrensen skal håndheves strengt ved bruk av elektronisk identifisering, som sikrer at brukeren overholder aldersgrensen. Men det kan ta tid å avklare hvilken plattform som skal brukes.

• Innholdet som retter seg mot barn og unge skal reguleres strengere, også reklame. Det gjelder også avhengighetsskapende funksjoner som autoplay og anbefalingsalgoritmer.

– Vi står overfor utfordringer som vi ikke kan løse alene. Det er en oppgave for politikken å ta tak i dette, sier Støre.

Han beskriver det som en verdikamp – kampen mot algoritmene som sender barn og unge ut i en endeløs serie av videosnutter, og som også kan eksponere dem for inntrykk han mener de burde vært forskånet fra.

– Vi aksepterer ikke at mennesker ekskluderer, trakasserer, skader eller driver kommersielt press mot barn. Vi kan heller ikke akseptere at digitale enheter gjør dette. De samme reglene må gjelde, sier han.

Omstridt

Tanken om å for eksempel bruke BankID for å håndheve politisk fastsatte aldersgrenser på sosiale medier ble i høst kritisert av Datatilsynet og Forbrukerrådet.

– Aldersverifisering utfordrer grunnleggende rettigheter barn har, som retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjonsinnhenting, sa forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til Klassekampen i mai.

Datatilsynet understreket samme sted at det er en viktig verdi å kunne bevege seg fritt på nett og innhente informasjon anonymt. At mange ikke har tilgang til BankID, samt at streng alderskontroll kan få barn og unge til å velge andre og enda mer utrygge plattformer, er andre innvendinger i debatten.

Også Barneombudet er skeptisk til at utfordringene med barn og sosiale medier kan løses ved å sette en aldersgrense.

– Det kan utfordre en rekke rettigheter barn og unge har, som retten til deltagelse, ytringsfrihet og informasjon, sier seniorrådgiver Hilde Silkoset til NRK.

Hun viser til at det i dag er en anbefalt aldersgrense på 13 år på de fleste sosiale medier, men at foreldrene samtykke til at barna får tilgang tidligere.

– Det samtykket ligger inn under foreldreansvaret, sier Silkoset.

Har bestemt seg

Alle innvendingene er godt kjent for statsministeren. Det er flere måneder siden statsråder i hans regjering lanserte tanken om aldersgrenser for første gang.

Nå har han likevel bestemt seg: Aldersgrensen kommer – og den skal håndheves.

– Men er du trygg på at dere vil kunne finne en måte å håndheve aldersgrensen på i høst?

– Vi har en klar ambisjon om at vi skal finne ut hvordan vi gjør det. Så kan det ta noe mer tid før den tekniske løsningen er på plass. Vi har en aldersgrense i dag, den er åpenbart ikke fungerende. Skal vi da tenke at det er greit? Det mener jeg er feil.

Støre medgir at det kan gå lengre tid fra regjeringens beslutning i høst til den teknologiske plattformen for alderskontroll er på plass, og sier regjeringen følger tett med på prosessen i EU og andre land.

– Jeg har ikke tenkt å akseptere at fordi vi ikke har alle teknologiske svar, så skal vi bare si at sånn er det. Vi har jo en lov som sier at aggressiv markedsføring mot barn er ikke lov. Men jeg ser jo at 9- og 10-åringer blir aggressivt forfulgt av reklame på skjermene som de ikke har valgt selv, sier han.

Begrense innhold

Støre varsler også strengere regulering av innholdet som retter seg mot barn og unge, også de funksjonene som innebærer at videoer og annet innhold går i endeløse rekker som er konstruert for å holde på barnas interesse over svært lang tid.

– Når du sier at du skal forby innhold på sosiale plattformer, hva slags innhold snakker du om da?

– Det er jo vold, drap, scener og innhold som normalt er forbudt å eksponere barn for. Vi kan ikke ha det sånn at fordi det er noe som er bra på sosiale medier, så skal vi også leve med det som helt åpenbart er skadelig.

– Men at staten skal kontrollere bruken av sosiale medier og forby innhold på internett, minner jo om regimer som vi ikke vanligvis sammenligner oss med?

– Derfor må vi gjøre dette på en veldig grundig måte. At vi er et fritt demokratisk samfunn, innebærer jo ikke at 9-åringer skal utsettes for grusomme scener på nettet og bruke fire-fem timer av døgnet der.

Selv på TikTok

Under intervjuet med NRK er Støres egen telefon aldri langt unna. Og for få uker siden lanserte han sin egen bruker på TikTok.

– Ser du et paradoks her?

– Ja, jeg kan forstå det. Men det er jo forutsatt at det skjer innenfor de reglene og aldersgrensene som gjelder. 2 millioner nordmenn er på TikTok, og veldig mange av dem er velgere som sier at de får sin informasjon der. Jeg må forholde meg til denne realiteten, sier han.

Støre er tydelig på at voksne selv har et ansvar for å gå foran og sette grenser for egen skjermbruk – kanskje spesielt i ferien.

– Det er jo gode barne-TV-tilbud, som du kan få via en skjerm. Men uten å bli nostalgisk, så tror jeg det er fint om barna får mer fri til å være ute i naturen og mer fri fra den enorme tiltrekningskraften som dette er, sier Støre og viser fram sin egen telefon.

– Hva vil du si til dem som mener at regjeringa nå går langt inn på foreldrenes ansvarsområde?

– Som samfunn har vi lover, som hjelper oss som foreldre og enkeltmennesker. Vi har ikke overlatt til foreldre å bestemme om et barn på 13 år kan kjøre bil, se grufulle bilder, ha tilgang til narkotika er hva det måtte være. Vi har lover og regler for det, så det er dette samspillet vi må få til, sier han.