Støre og Nordtun, på tide å få opp farten!

DEBATT: Barn i Norge sitter for mye i ro. Daglig fysisk aktivitet i skolen vil gjøre en stor forskjell. Men det må gjelde for alle og ikke bare for elever som har flaks med lærer og skole.

Å la fysisk aktivitet forbli et spørsmål om flaks, er ikke godt nok. Dette er et politisk ansvar, og det ligger hos kunnskapsministeren, skriver barneombud Mina Gerhardsen. Foto: John Trygve Tollefsen

Mer stillesitting og mindre bevegelse, mer usunn mat, økende vekt og økt skjermbruk, kommer i veien for viktige ting som aktivitet og søvn for barn og unge. Når tall fra Folkehelseinstituttet viser at bare 40 prosent av 15‑årige jenter og 51 prosent av 15‑årige gutter tilfredsstiller anbefalingene om minst 60 minutter daglig aktivitet, er det grunn til bekymring for helsetilstanden til norske barn og unge.

Regjeringen har tatt noen viktige skritt. Å få på plass et markedsføringsforbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn, vil gjøre en positiv forskjell. At mobilen endelig er tatt ut av skolehverdagen, gjør at skoler nå forteller om elever som har gjenoppdaget fotball og bordtennis i friminuttene. Klare helseråd for skjermbruk har betydning. Men vi trenger mer.

For lite har skjedd

I 2017 vedtok Stortinget å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Bakgrunnen var at forskning over flere år har vist at for mange barn ikke får dekket behovet for daglig bevegelse og at regelmessig aktivitet i oppveksten henger sammen med bedre psykisk helse, søvn, sosial fungering og lavere risiko for flere sykdommer – altså høyere livskvalitet både nå og senere. Store skoleforsøk på barne‑ og ungdomstrinnet viser forbedringer særlig i matematikk, og et bedre læringsmiljø.

På tross av all kunnskapen og erfaringen vi har om dette, med stor støtte for innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen blant folk – og lærere, har det skjedd altfor lite. Stortingsvedtaket ble aldri fulgt opp. Senere regjeringsplattformer om det samme, har heller ikke gitt den endringen vi venter på. Det har vært positive signaler og beskjed om at det er fritt fram for de som vil. Men med den kunnskapen vi har om betydningen av fysisk aktivitet, kan ikke det være opp til den enkelte lærer, skole eller kommune om elevene skal få et slikt tilbud eller ikke.

Kari Nessa Nordtun har erkjent at det i dag er flaks som avgjør om elever får en skolehverdag med daglig fysisk aktivitet. Når statsråden selv slår fast dette, er det også hennes ansvar å gjøre noe med det.

Dette er ikke godt nok

Barna har allerede sagt tydelig ifra. I en undersøkelse fra Barneombudet svarer 78 prosent at de ønsker seg mer fysisk aktivitet og lek i skolehverdagen. Samtidig står skolen i en alvorlig situasjon med mistrivsel, mobbing og uønsket fravær. Mer aktivitet og lek vil også kunne gi positive bidrag for læring, miljø og trivsel.

Å la fysisk aktivitet forbli et spørsmål om flaks, er ikke godt nok. Dette er et politisk ansvar, og det ligger hos kunnskapsministeren.

Kari Nessa Nordtun har vist handlekraft og gjennomføringsevne med å få mobilen ut av skolen. Nå må hun bruke den samme handlekraften på å få mer fysisk aktivitet inn. Dette bør også statsminister Jonas Gahr Støre engasjere seg i. Det handler om barna våre, her og nå, men også om å investere i de som på ulike vis er en del av framtidsberedskapen vår. Så hva tenker dere, Jonas og Kari? Det er gått nesten ti år siden Stortinget vedtok at alle elever skal ha daglig fysisk aktivitet i skolen. På tide å få opp farta, så dette faktisk skjer?