Støre kritisk til at USA dropper årets klimatoppmøte

4 hours ago 1

Klimatoppmøtet i Belém starter torsdag og varer frem til frem til fredag 21. november.

Det er første toppmøte etter at president Donald Trump i januar trakk USA ut av Parisavtalen.

– Jeg beklager at USA ikke er med. Jeg mener at USA burde vært rundt det bordet, sier Støre et par dager før han setter seg på flyet til Brasil.

Samtidig mener han det er store muligheter selv uten USA.

– Det faller jo ikke sammen fordi at USA ikke er der. EU må ta en større rolle, Norge må ta en større rolle, og vi må jobbe med Kina, sier Støre.

Mann i blå skjorte med grått hår blir intervjuet

USA sender ingen

Selv om president Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, kunne landet likevel sendt folk til toppmøtet.

Grunnen er at det tar ett år fra et land trekker seg, til de er ute av avtalen.

Det har vært knyttet usikkerhet om USA ville sende noen, blant annet for å stoppe avtaler som landet er uenige i.

Sist helg ble det klart; USA sender ingen offisiell delegasjon til Belém.

Dette er klimatoppmøtet COP30

Hva håper man å oppnå på konferansen?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema.
Hvorfor arrangeres møtet ved Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. I følge ferske tall fra CICERO - senter for klimaforskning - har de globale utslippene av Co2 og andre klimagasser økt med over 60% siden 1992.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren - som har direkte sammenheng med temperaturstigningen - økt med 20%.
De viktigste årsakene til at klimautslippene stiger er, kraftig befolkningsøkning, utslipp fra landbruk og mer industri og transport som innebærer bruk av kull, olje og gass.
Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon - som sol- og vind - og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.

Urfolk demonstrerer i forkant av årets klimatoppmøte i Belem.

USA stoppet avtale

Tidligere i høst klarte USA å stoppe en avtale om utslippskutt i internasjonal skipsfart. En handling statsminister Støre likte dårlig.

– Det er jeg veldig kritisk til, sier Støre.

Les: USA blokkerte avtale om skipsfart

Han sier at vi må være forberedt på at slikt kan skje igjen.

– Da må vi jobbe videre. Vi hadde mål om å nå en stor plastavtale, som vi ikke nådde frem med. Men klimaminister Andreas Bjelland Eriksen har sagt at da får vi bare jobbe på, for å få til noe bedre neste gang, sier Støre.

Mann i dress i fokus i bakgrunnen, mann i skjorte i ufokus i forgrunnen

Hav, skog ... og olje

Årets klimatoppmøte er lagt til Belém, byen ved Amazonas' utløp. Det er Brasils president Lula som har lagt møtet til Belém – for å rette søkelyset på regnskogen.

Støre mener Norge har mye kunnskap som er relevant nettopp inn mot årets toppmøte.

Han viser både til den norske regnskogsatsingen og Norges posisjon som havnasjon.

– Brasil er jo det landet hvor hav møter skog. Og Norge er ledende på skog. Og vi har også ledende kunnskap om hav. Så det er et viktig møte å være på. Fordi det kommer til å sette dagsordenen fremover, sier han.

I tillegg til skog og hav er Brasil og Norge store oljeprodusenter.

Brasil var i fjor verdens 8. største oljeprodusent. Og har ambisjoner om å vokse på den listen.

Rett før klimatoppmøtet delte Brasil ut en ny lisens for å lete etter olje utenfor Amazonas.

Les: Kraftig kritikk etter at Brasil åpner for oljeleting utenfor Amazonas

Klimanasjon eller oljeland?

Norge er på 11. plass i verden når det gjelder olje.

– Er Norge en klimanasjon eller et oljeland?

– Vi er begge deler, og det mener jeg vi skal kunne stå veldig oppreist for, svarer Støre.

Som en del av støtten til oljebransjen under pandemien, måtte bransjen forplikte seg til å kutte sine klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030. I årets statsbudsjett ble det kravet redusert til 35 prosent.

Likevel trekker Støre frem at Norge stiller krav til reduksjonen i klimagassutslipp fra vår sokkel, og sier mange på klimatoppmøtet kan lære av det.

– Kravene vi stiller til å få ned utslipp fra vår olje- og gassvirksomhet kan vi snakke om alle steder. Det er mange som kan lære av dem. Man skal ikke være belærende, men vi har jo en CO₂-avgift som går opp, og skal gå opp i årene som kommer, sier Støre.

– Sterkt budskap fra Norge

Støre en av snaut 60 statsledere som kommer til årets toppmøte. Det er færre en de rundt 75 som var med i Baku i fjor, et møte der Støre ikke var.

I år har blant annet Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Colombia og Chile sagt at de kommer.

Årets toppmøte finner sted i en periode der klimaarbeidet er inne i en motbakke.

I tillegg til USAs politikk sliter mange land økonomisk.

Dette er klimatoppmøtet

Hva er egentlig klimatoppmøtet (COP)?
COP er et klimatoppmøte som årlig arrangeres av FN, der nesten alle verdens land møtes for å diskutere og bli enige om tiltak for å unngå menneskeskapte klimaendringer. COP står for "Conference of the parties". "Partene" referer til de nesten 200 landene som signerte den opprinnelige FN-klimaavtalen i 1992
Hvordan oppsto disse møtene?
I 1992 vedtok FN en klimakonvensjon i Rio de Janeiro i Brasil. I konvensjonen ble verdens land enige om å samarbeide for å stabilisere innholdet av klimagasser i atmosfæren. Det ble vedtatt å arrangere årlige, globale klimatoppmøter for å nå målet.
Hvordan foregår forhandlingene på COP?
Hvert land sender delegater som representerer landenes regjeringer. Delegatene diskuterer og forhandler om blant annet kutt i karbonutslipp, bevaring av regnskog og finansiering av klimatiltak for utviklingsland. Målet er å komme fram til resultater som alle land er enige om. Klimaministrene har egne møter, og statsledere møter også på COP og holder taler om klimapolitikk.
Hvorfor er det så mange deltakere på COP-konferansene?
På de årlige klimakonferansene har det vært opp til 85000 mennesker til stede. I tillegg til alle forhandlerne fra verdens land, ministrene og statsledere møter representanter for miljøorganisasjonene, olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer som berører klimaet, for å prøve å påvirke resultatene av forhandlingene.
Hva er de største vanskeligste utfordringene COP prøver å løse?
Det vanskeligste er blant annet å få alle land til å forplikte seg til konkrete og ambisiøse mål om å kutte i klimagassutslippene. Det er også vanskelig å sikre økonomisk støtte til utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringer, og sette ulike tiltak ut i livet.

– Riktig å slå alarm

FNs generalsekretær sa i forrige uke at menneskeheten har sviktet Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Støre sier at det var riktig av generalsekretæren i å slå alarm.

– Men uten Parisavtalen, hadde vi vært på et mye mer alvorlig sted. Da hadde vi kanskje styrt mot over fire graders oppvarming. Nå er vi nede på to-tallet et sted, sier han,

Han sier at det nye norske klimamålet om kutt på 70–75 prosent er et sterkt budskap til konferansen.

– Det er negativt at USA trekker seg ut. Det er også negativt at troen på samarbeidsløsningene mellom land, svekkes. Men troen er ikke borte. Det betyr desto viktigere at land som Norge, EU-landene, men også land som Kina er til stede for å bidra til at dette avtaleverket holdes oppe, sier Støre.

CO₂-utslipp, topp fem land