Stoltenberg villeder om Oljefondet: Tre påstander må ryddes opp i

Jens Stoltenberg har ikke lagt frem analyser som viser at etiske uttrekk vil tømme fondets investeringsunivers, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Når Etikkrådet settes til side og etikken svekkes, abdiserer Oljefondet fra rollen som verdens mest ansvarlige statlige fond.

Det er oppsiktsvekkende hvordan det politiske Norge har satt rettslige og etiske prinsipper til side av frykt for lavere avkastning. Frykten stammer fra Stoltenbergs feilaktige fremstilling.

I august var vi mange som reagerte sterkt på at Oljefondet kunne ha bidratt til krigsforbrytelser i Palestina. Nå er tonen snudd. Teknologigiganter må angivelig beskyttes, og Stortinget har gjort hastevedtak på sviktende grunnlag. Kommentatorer har gått god for skiftet, og den offentlige samtalen er snudd på hodet.

Stoltenberg har fremmet en rekke feilaktige og lite dokumenterte påstander i denne debatten. Det er særlig tre påstander som går igjen. Ingen av dem stemmer med det vi vet om Etikkrådets arbeid, fondets historikk eller internasjonal forskning.

La oss rydde opp.

Påstand 1: Teknologigigantene må beskyttes

Dette er selve kjernen i Stoltenbergs argumentasjon. Hvis etikken gjelder også når selskaper er store, mektige eller amerikanske, vil alt rakne.

Det er feil.

Etikkrådets vurderinger har alltid vært rådgivende. Norges Bank har ved flere anledninger valgt ikke å følge rådene. Det har aldri utløst kriser. Det finnes ingen automatikk i uttrekk, og påstanden om at fondets globale posisjon svekkes hvis ett stort selskap blir ekskludert, mangler både historisk og økonomisk belegg. Oljefondet har tidligere ekskludert store selskaper uten at det har hatt negativ effekt på avkastningen. I 2016 ble for eksempel 52 selskaper utelukket samtidig som følge av kullkriteriet, men avkastningen mellom 2016 og 2017 økte likevel markant.

At Stoltenbergs advarsler likevel får feste, har ført til spekulasjoner om politiske motiver. Flere mener det fremstår mer sannsynlig at han ønsker å skreddersy etikken etter tek-gigantenes og USAs interesser enn at det er økonomiske hensyn som ligger til grunn.

Påstand 2: Vi må tåle at selskaper har «en viss andel grums»

Caterpillar-argumentet er blitt gjentatt mange ganger. Ja, selskapet leverer bulldosere som brukes i krigsforbrytelser, men det driver også med annet. Derfor må vi tåle det.

Argumentet er både ulogisk og uakseptabelt. Vi skal ikke godta krigsforbrytelser for å sikre investeringsmuligheter.

Stoltenberg har ikke lagt frem analyser som viser at etiske uttrekk vil tømme fondets investeringsunivers. Forskning på etisk tilpassede porteføljer viser at risikojustering ikke svekker avkastningen. Mye tyder på at å ta etiske hensyn tvert imot har en positiv effekt.

Det finnes ingen seriøs dokumentasjon som tilsier at vi må akseptere medvirkning til overgrep for å sikre lønnsomhet.

Caterpillar-argumentet bygger ikke på faglig analyse, men på ren bagatellisering av alvorlige normbrudd. Hvis dette blir gjeldende logikk, markerer det en betydelig svakere juridisk og etisk standard for fondet.

Påstand 3: Oljefondets investeringer bryter ikke Norges folkerettslige forpliktelser

Stortinget har vedtatt at fondets investeringer ikke skal bryte Norges folkerettslige forpliktelser, og Stoltenberg har gjentatt løftet utallige ganger.

Virkeligheten er en annen.

Fondets rammeverk har lenge åpnet for investeringer i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. Når Etikkrådet nå er satt til side, øker faren betydelig. Norges Bank mangler verktøyene de trenger for å ivareta dette ansvaret. Mandatet deres er ikke justert for å gjøre det mulig.

Skal fondet være i stand til å oppfylle Norges folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser som investor, må banken kunne sette makt bak forventningene. De må kunne selge seg ut av selskaper som medvirker til brudd. Det kan de ikke i dagens rammeverk, med mindre selskapet er lite og medfører finansiell risiko.

I praksis kan banken gi vennlige henstillinger, men ikke reagere hvis disse ignoreres. Den kan heller ikke følge opp Stortingets vedtak om styrket aktsomhet eller om raskere reaksjoner i krigssituasjoner.

Dermed er det et faktum at Oljefondets investeringer kan bidra til brudd på folkeretten. Med Stoltenbergs endringer legges det nå enda bedre til rette for det. Løftet om å la være er i realiteten tømt for innhold.

En halvhjertet gjennomgang

Mange har nå store forventninger til den varslede gjennomgangen av fondets rammeverk. Problemet er at også den bygger på Stoltenbergs feilaktige premisser. Det gjør oss dypt bekymret for utfallet. Vårt lille halmstrå nå er at budsjettforhandlingene i Stortinget skal lede til en liten justering av arbeidet.

Når Etikkrådet settes til side og etikken svekkes, abdiserer Oljefondet fra rollen som verdens mest ansvarlige statlige fond. Det er et stort tilbakeslag både nasjonalt og internasjonalt. Stoltenberg ønsker å få oss til å tro at dette var nødvendig. Det stemmer ikke med virkeligheten.