Kristeligdemokraten Friedrich Merz blir tysk forbundskansler. Men valgseieren kommer med en bismak.
Kortversjonen
- Kristeligdemokraten Friedrich Merz blir Tysklands nye forbundskansler, men høyrepopulistiske AfD går mest frem.
- SPD ligger an til å få det dårligste valgresultatet siden andre verdenskrig.
- Høy valgdeltakelse på 84 prosent, den høyeste siden 1990.
Årsaken til den dårlige opplevelsen er at konkurrenten på ytre høyre fløy, Alternativ for Tyskland (AfD), fordobler oppslutningen og leverer det beste valgresultatet noensinne.
Dette viser valgdagsmålingen
- CDU/CSU: 29 prosent
- AfD (Alternativ for Tyskland): 19,5 prosent
- SPD (Sosialdemokratene): 16 prosent
- De Grønne: 13,5 prosent
- Die Linke: 8,5 prosent
- FDP: 4,9 prosent
- BSW: 4,7 prosent
Det ble et valg for historiebøkene: AfDs brakvalg. Det som ser ut til å bli det verste resultatet for Sosialdemokratene (SPD) siden andre verdenskrig. Den høyeste valgdeltagelsen, 84 prosent, siden 1990 da Tyskland ble gjenforent.
Til tross for fremgangen kommer AfD ikke til å bli en del av Merz´ koalisjonsregjering. Den nye kansleren kommer til å henvende seg til den store valgtaperen, Sosialdemokratene (SPD). En annen mulig partner er De Grønne.
Det endelige valgresultatet vil vise om Merz trenger en eller to koalisjonspartnere for å få flertall.
De politiske partiene som har styrt Tyskland siden forbundsrepublikken ble dannet i 1949 vært enige om å bygge en brannmur mot partier på ytterste høyre – og venstre fløy. Aldri mer skulle ekstreme partier få delta i en regjering.
AfD forårsaker et politisk jordskjelv, men den politiske brannmuren blir stående.
Merz blir forbundskansleren, til tross for et ganske svakt valgresultat for de kristeligdemokratiske partiene (CDU/CSU). Det er riktignok bedre enn for fire år siden, men langt under den oppslutningen Angela Merkel hadde.
CDU/CSU er uansett det klart største partiet og mandag starter arbeidet med å danne en koalisjonsregjering og spørsmålet er hvem som blir med.
De to regjeringspartiene, SPD og De Grønne, gjorde elendige valg. Verst er det for kansler Olaf Scholz og SPD som opplevde det dårligste resultatet noensinne siden andre verdenskrig.
Det blåser en sterk høyrevind over Tyskland. Velgerne forkaster den rødgrønne regjeringen, som også fridemokratene (FDP) var en del av inntil november.
Innvandring ble en hovedsak i valgkampen, særlig etter flere dødelige angrep begått av asylsøkere. Den andre store saken var stagnasjonen i tysk økonomi. Å stimulere til økonomisk vekst i Europas største økonomi vil bli sak nummer en for en ny regjering.
AfD er innvandringsfiendtlig. De avviser klimaforskning. De vil rive tyske vindturbiner og brenne mer kull. Det er kritisk til EU og vil avskaffe euroen. AfD vil fjerne sanksjoner mot Russland og stanse all militær bistand til Ukraina.
CDU/CSU ønsker også en strengere asylpolitikk, selv om de ikke går like langt som AfD. På andre områder har de ingenting til felles. Når det gjelder økonomi, sikkerhet og utenriks er avstanden så stor at de umulig kunne ha regjert sammen om det ikke fantes en brannmur.
Kristeligdemokratene er et moderat konservativt parti. AfD er en høyreradikal og nasjonalistisk bevegelse.
Donald Trumps mektige forbundsfelle, Elon Musk, støtter aktivt partier på ytre høyre fløy i Europa.
Også visepresident J.D. Vance kastet seg inn i den tyske valgkampen da han i München oppfordret til å rive brannmuren mot ytre høyre. Han prioriterte å møte Weidel, men ikke forbundskansler Olaf Scholz.
Musk sier at AfD er det eneste partiet som kan redde Tyskland. I en tale til AfDs landsmøte tidligere i år sa han at det er for stort fokus på fortidens skam og skyld i Tyskland.
Nå må tyskerne komme seg videre, sa han. AfDs leder Alice Weidel kvitterte med å låne Trumps slagord. Hun lovet å gjøre Tyskland stort igjen.
Slike ord vekker minner om en mørk fortid. Og Tysklands president Frank-Walter Steinmeier repliserte at Tyskland bærer ansvaret for holocaust. Dette ansvaret tar ikke slutt, sa han.
Det politiske sentrum er i stand til å håndtere trusselen fra ytre høyre. Det liberale demokratiet står sterkt i Tyskland.
Men AfDs vekst er et faresignal. De utnytter effektivt misnøye og mistillit. Hvis ikke Merz leverer kan AfD komme enda sterkere tilbake ved neste valg.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.