Påsto at legens promille var ti ganger så høy

4 hours ago 6

Etter et fall hevdet Helsetilsynet at Hans Lossius hadde 3,0 i promille. Da advokaten hans sjekket blodprøven, viste det seg at den i realiteten var 0,3.

Søndag 23. februar kl. 21:47

VG fortalte søndag om legen som mistet jobben etter flere år med krampelignende fall på gaten.

Helsetilsynet mente årsaken var misbruk av alkohol.

Hans Lossius sier fallene skyldtes epilepsianfall.

Nå kan VG fortelle om flere beskyldninger som ble rettet mot legen før han mistet autorisasjonen i 2009:

Under et møte med Helsetilsynet var et av temaene alkohol. Lossius ble forelagt at han hadde hatt en promille på «litt under 3» i forbindelse med et fall og en ryggskade. Denne promillen er så høy at det gir risiko for pustestans og død.
Hans daværende advokat undersøkte opplysningene med sykehusjournalen til Lossius og fant ut at promillen bare var 0,3. Det kan man få av å drikke et glass av vin.

– Det var jo en fatal feil da, sier Lossius i dag.

Advokat Georg Kvande påpekte overfor Helsetilsynet at fallet ikke kunne skyldes høy promille eller alkoholabstinenser.

– Jeg vil si at Helsetilsynet på sviktende grunnlag ga ham en altfor hard reaksjon, som tok fra ham yrkesutøvelsen og ødela mange år av livet hans, sier Kvande til VG.

Georg Kvande

Advokat

Vil ikke kommentere

Helsetilsynet skriver i en e-post til VG at de ikke kan imøtegå påstander som gjelder helse og personlige forhold på grunn av taushetsplikt:

«Den aktuelle saken har vært behandlet i Helsepersonellnemnda, som opprettholdt vårt vedtak. Autorisasjonstap kan også bringes inn for retten. Vi kan ikke se at helsepersonell har svak rettssikkerhet i slike sammenhenger. Vi har tro på at VGs lesere ser verdien av Helsetilsynets arbeid for kvalitet, sikkerhet og tillit til helsetjenester og -personell,» formidler avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet.

Anne Myhr

Avdelingsdirektør i Helsetilsynet

Sykehus fryktet demens

Under behandling på Voksenpsykiatrisk avdeling på Vinderen ble Lossius forelagt flere ytterligere påstander:

Høsten 2007 oppdaget en psykolog «hjerneorganiske forandringer» og «kognitive endringer» på et CT-bilde av Lossius´hode, ifølge journalen hans.
Psykologen fikk en lege til å vurdere bildet og skrev i journalen: «Funn i undersøkelsen gir grunnlag for å mistenke demensutvikling.»

I februar 2008 sendte Diakonhjemmet sykehus et varsel til tilsynsmyndighetene.

Året etter stilte Statens helsetilsyn seg bak opplysningene og skrev i vedtaket der Lossius fikk tilbakekalt autorisasjonen:

«Resultater fra CT-caput(...) viser at du har hjerneorganiske forandringer som kan ha innvirkning på dine kognitive evner.»

– Man kan ikke se det på et røntgenbilde, sier Lossius.

Røntgenbildet av Lossius viste kraniet til en «frisk person», skrev overlege John Hald ved Radiologisk avdeling ved Rikshospitalet i en erklæring til Helsetilsynet.

Han skrev også at CT-undersøkelser ikke kan brukes til å vurdere kognitiv funksjon.

Får støtte av flere

Bjørn Løndalen, spesialist i medisinsk radiologi, sier til VG på generelt grunnlag at verken «demensutvikling» eller «kognitive endringer» kan leses av CT eller MR.

– Dette er såkalte kliniske diagnoser, altså en diagnose som stilles på bakgrunn av samtaler, undersøkelser og funn hos pasienten, sier Løndalen.

Bjørn Løndalen

Spesialist i medisinsk radiologi

I noen tilfeller kan utseendet på hjernen avvike ved disse diagnosene, mens i andre tilfeller har hjernen et helt normalt friskt utseende, ifølge radiologen.

– Kvaliteten på bildene har også endret seg mye med tiden. I 2007 kunne man kanskje se en større hjernesvulst på et CT-bilde eller forhold etter en gammel stor skade, men typisk ikke noe mer.

Til VG skriver konstituert klinikkleder Kari Helene Winger ved Diakonhjemmet sykehus at de har stor forståelse for at det er tungt å miste en autorisasjon.

«Som helsepersonell har vi likevel plikt til å varsle om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Helsetilsynet skal så, på selvstendig grunnlag, vurdere om helsepersonellet er egnet til å utøve sitt yrke forsvarlig», skriver Kari Helene Winger i Klinikk for psykisk helse og rus.