3 hours ago
4
– Selv de som trodde på krigen, begynner nå å protestere, sier en iransk menneskerettighetsaktivist i Teheran til TV 2.
Publisert 10.03.2026 22:04
Fra hjemmet sitt sør i den iranske hovedstaden Teheran, forteller den 52 år gamle kvinnen om hvordan hun opplever situasjonen etter halvannen uke med angrep fra Israel og USA.
I lydopptak som TV 2 har fått tilsendt, beskriver hun en by preget av eksplosjoner, branner og tung røyk.
– Hele Teheran er fylt av røyk. Jeg har sterke pustevansker, og øynene og halsen min svir. Mange andre har det også slik, forteller kvinnen, som vil være anonym i frykt for regimet.
Hele sitt liv har hun kjempet mot Irans brutale prestestyre. Allerede som tenåring ble hun pågrepet og torturert, og til sammen har hun tilbrakt over åtte år i fengsel i løpet av de siste fire tiårene.
Det forteller kilder i opposisjonsmiljøet til TV 2.
Det er ikke lenge siden forrige fengselsopphold. Hun hadde nylig blitt løslatt da krigen startet 28. februar.
Og krigen rammer nå vanlige folk hardt, forteller kvinnen.
– Situasjonen er nå så skremmende at vi knapt vet hva vi skal gjøre, sier hun.
Stemningsskifte
Mange iranere jublet da angrepene startet. De håpet at de ville felle det islamistiske regimet, som har styrt Iran med jernhånd siden revolusjonen i 1979.
Selv om hun i utgangspunktet er motstander av krigen, sier menneskerettighetsaktivisten i Teheran at også hun kjente på en glede over at noe endelig skjedde, som kanskje kunne gi frihet til Irans befolkning.
– Men nå begynner jeg virkelig å miste troen på Trump. Han viser verken politisk klokskap eller at han virkelig bryr seg om det iranske folket, sier hun.
Hun beskriver et stemningsskifte blant folk i den iranske hovedstaden:
– Selv de som trodde krigen kom til å være en fordel, begynner nå å protestere, forteller hun.
Iran-ekspert Joseph Salomonsen, som er assisterende direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, sier til TV 2 at han har inntrykk av det samme.
– Det har ikke skjedd fullt ut ennå, jeg tror det vil ta litt tid. Men flere av de som i utgangspunktet ønsket krigen velkommen, begynner nå å moderere seg, sier han.
Krigens dynamikk
Salomonsen viser til at den iranske befolkningen gjennom årene har prøvd mange ulike metoder i kampen mot regimet.
Først en mildere variant med reformer, men det ga ikke særlig oppslutning eller effekt.
Så har folk demonstrert, streiket og tydd til sivil ulydighet. Men når man har prøvd alt uten å lykkes, kommer en følelse av avmakt og håpløshet, forklarer han.
– Da kan man begynne å tenke at man trenger hjelp utenfra, at eksterne makter må gripe inn, sier han.
Men når kriger starter, har de en tendens til å eskalere. Man kan ha en plan før krigen starter, men når den treffer bakken endres dynamikken seg hele tiden. Ofte utvides krigen langt utover de opprinnelige målene, sier Salomonsen.
– Du kan ha konkrete strategiske mål, men når du har tusenvis av mål som skal angripes, blir det uoversiktlig. Da kan også sivile rammes. Det begynte med en skole, men også andre sivile bygg har blitt truffet, sier han.
Da skjer to ting, forteller han.
– For det første ser befolkningen at regimet er ganske robust. Streiker og demonstrasjoner har ikke fått det til å falle. Og selv bombing og det at øverste leder blir drept, får det ikke til å kollapse.
Da kommer avmakten tilbake, sier Salomonsen:
– Folk tenker: «Nå har vi et ødelagt land». Konsekvensene av krigføringen begynner å merkes i hverdagen. Og da begynner stemningen å skifte.
Det Salomonsen beskriver, stemmer godt med det menneskerettighetsaktivisten i Teheran sier til TV 2.
I tillegg til den uutholdelige røyken, forteller hun om mangel på varer og drivstoff.
Hun reagerer også på hvordan de amerikanske og israelske angrepene også rammer sivil infrastruktur og fabrikker som produserer medisiner og vannkilder.
– De ødelegger landet vårt. Dette kommer til å ta mange år å bygge opp igjen, og når slike ting blir ødelagt er det vanlige mennesker som rammes.
Hun sier også at militæret blir svekket, men ikke undertrykkelsesstyrkene, noe Salomonsen mener er et godt poeng.
– Luftforsvaret er nesten borte og marineflåten er i stor grad ødelagt. Men hæren, og ikke minst Revolusjonsgarden er fortsatt intakt.
Det er nettopp disse mekanismene regimet har brukt for å sikre seg, ifølge Salomonsen. Han viser til hvordan de også har konsolidert seg politisk ved å blant annet velge ny leder ganske raskt etter at Ali Khamenei ble drept.
– Regimet har samlet seg, og kanskje også radikalisert seg ytterligere, sier Salomonsen.
Et av de viktigste tegnene på at et regime er i ferd med å falle, er at man ser sprekker i maktstrukturene.
Det har ikke skjedd til nå i Iran. Ingen sentrale personer i Revolusjonsgarden, Basij-styrkene, parlamentet eller regjeringen har hoppet av, påpeker Salomonsen.
– De er motiverte til å kjempe til siste stund, eller som de selv sier: «Til siste mann og siste pust».
Tvetydige signaler fra USA
Det iranske regimet har forberedt seg på dette i flere tiår, og kampmoralen i regimet er sterk, fordi retorikken deres fra dag én har vært basert på konflikt med USA og Israel, forklarer Salomonsen.
– Alle diktaturer faller før eller siden. Men jeg tror ikke dette regimet vil falle i nær fremtid.
Tirsdag kommer det tvetydige signaler fra USA. President Donald Trump sier krigen snart er over, mens USAs forsvarsminister Pete Hegseth sier at tirsdag vil bli den «mest intense dagen» med angrep mot Iran.
Samtidig uttalte Trump før helgen at det ikke spiller så stor rolle om «det er en religiøs leder og Iran ikke blir et demokratisk land», så lenge det kommer en ny ledelse i landet som behandler USA og Israel bra.
Salomonsen påpeker at Trump også tidligere har snakket om å endre ledelsen, ikke regimet.
– Det kan tolkes som at målet ikke nødvendigvis er å styrte hele systemet, men bare å svekke det og endre lederskapet. Om Trump senere kan erklære seier, for eksempel ved at atomprogrammet og rakettprogrammet er ødelagt, kan det hende USA trekker seg ut, sier Salomonsen.
Det vil i så fall være en stor skuffelse for mange i opposisjonen.
– De har ment at om man først går til krig, må det ende med at regimet faller. Ellers vil krigen bare ødelegge landet, uten å skape frihet.
I Teheran avslutter den 52 år gamle menneskerettighetsaktivisten som har viet livet sitt til kampen mot det iranske regimet, talemeldingen til TV 2 med en appell:
– Situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. Jeg vet ikke hva vi kan gjøre herfra. Men jeg ber dere: ikke vær stille.
English (US)