Stavanger-regionen kan mer enn å lage konferanser om karbonfangst

KRONIKK: For å klare kutt i klimautslipp som monner, må vi lykkes med fangst og trygg og permanent lagring av CO₂. Energihovedstaden og Norge kan ta en viktig rolle i å utvikle og kommersialisere fangst, lagring og bruk av CO₂.

Fortum Oslo Varme sitt avfallshåndteringsanlegg i Oslo er en del av prosjektet Langskip for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nettopp derfor samles industri og beslutningstakere i Stavanger i juni til den første CCUS-konferansen. Fangst, lagring og bruk av CO₂ må høyere opp på agendaen. En stor del av CO₂ utslippene kommer fra forbrenning av olje, gass og kull, samt industriprosesser, og disse kan potensielt fanges og omgjøres til flytende CO₂ som gjør at det kan lagres på steder med passende geologi. Norge har tatt en rolle her og derfor er det viktig å samles i Energihovedstaden

Kan Stavanger og Norge ta en lederrolle, i mer enn å arrangere konferanser om temaet? Svaret mener vi er ja, og vi er allerede i gang. Lagring av CO₂ drar nytte av geo-kompetanse, boring og subsea-teknologi – tre paradegrener fra regionens petroleumsnæring. På myndighetssiden er det Sokkeldirektoratet på Ullandhaug som har forvaltningen og det faglige ansvaret for de 13 lisensene som allerede er tildelt på norsk sokkel for lagring av CO₂ dypt – flere tusen meter ned – i undergrunnen.

Nesten samtlige av selskapene som har fått lagringslisenser, er hjemmehørende i vår region. Northern Lights, samarbeidsselskapet som bygger ut verdens første fullskala karbonfangst- og lagringsprosjekt i Øygarden utenfor Bergen, har sine kontorer på Kalhammeren. SLB, har et satsingsområde for C2 fangst, Vår Energi og Harbour Energy er store aktører, og lokale Altera ble tildelt 225 millioner Euro i støtte til sitt Starfish-prosjekt.

Jo, det er her det skjer og konferansen vil bringe til torgs innsikt så vel som å skape et møtepunkt i Energihovedstaden Stavanger.

En verdikjede som fungerer

Det viktige er å gi et stort og viktig bidrag til å få verdikjeden til å fungere. Alt er ikke helt på stell ennå, men Norge er i forkant og myndighetene legger til rette for det: Den første oppegående verdikjeden vil bli pilotprosjektet Langskip med fangst av CO₂ fra to av Norges største utslippspunkt, sementfabrikken i Brevik og søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, og deretter transport til Northern Lights-terminalen hvor det går rør ut i havet til lagring i undergrunnen. Kostnadsestimatet for Langskip er om lag 30 milliarder kroner, og statens (min og din!) andel av kostnadene er anslått til om lag 20 milliarder kroner. Norske myndigheter og norsk industri har aldri før investert så store summer sammen i ett enkelt klimaprosjekt.

Nylig besluttet Northern Lights-partnerne Equinor, Shell og TotalEnergies å investere i den kommersielle fase to av utbyggingen. Opptil 900.000 tonn CO₂ skal årlig skipes fra Stockholms-regionen til lagring i Nordsjøen i 15 år framover.

Europa er all in «all in» for sikker fangst og lagring, og at dette må bli kommersielt. Teknologiutviklingen skyter fart. Mario Draghis viktige rapport til EU om å styrke Europas konkurransekraft peker på at CCS skal spille en nøkkelrolle framover. Regjeringens stortingsmeldinger om industri og klima, som begge kom nylig, peker på det samme.

CO₂-lagring er ikke noe nytt påfunn: I snart 30 år man på Sleipner-plattformen rett vest av Jæren tatt CO₂ ut av gassen fra feltet og lagret det i undergrunnen. Dette verdens lengstvarende CCS-prosjekt har årlig fjernet 1 million tonn CO₂ og gitt unik innsikt i hva som skjer når det lagres under bakken over en lengre periode. Erfaringen viser at det er en trygg permanent måte å få CO₂ ut av kretsløpet.

En Co₂- atlas for sokkelen

De dyktige fagfolkene i Sokkeldirektoratets har utarbeidet en CO₂-atlas for norsk sokkel. Teoretisk lagringskapasitet er på mer enn 80 milliarder tonn CO₂. Det tilsvarer rundt 2000 år med norske CO₂-utslipp på dagens nivå. Altså kan karbondioksid fra store utslippspunkt i Europa fanges og transporteres i rør eller skip til permanent lagring på norsk sokkel.

Det vil bli bruk for å fange, lagre og bruke CO₂ framover.

Alle seriøse anslag for energibruken i 2050 inneholder en andel olje, gass og kull. Samtidig er det mange industrielle prosesser som fortsatt vil slippe ut CO₂, slik som produksjon av stål og sement – materialer som trengs i store mengder for det grønne skiftet. Reformering av naturgass til energibæreren hydrogen vil også kreve karbonfangst og -lagring for å sikre framtidig bruk av utslippsfritt hydrogen.

Derfor samles vitenskapelige, industrielle og teknologiske krefter sammen med myndigheter og kommersielle miljøer i juni for å diskutere hvordan forkortelsen CCUS skal bety bærekraftig industriutvikling og energiforsyning i framtiden.