Stavanger kunne produsert svært mange poteter

DEBATT: Hvor mye av maten til innbyggerne i tvillingbyene Stavanger og Sandnes kan dyrkes på arealer i og nær byene?

Hvor mye mat kan tvillingbyene Stavanger og Sandnes produsere selv? Foto: Fredrik Refvem

Det har jordbrukseksperter i NIBIO nylig regnet ut. Regnestykkene understreker hvor viktig det er å verne om bynært jordbruksareal, også for en energihovedstad.

Hvis du måtte dyrke maten din selv og bare hadde en verandakasse eller to til rådighet, ble det ikke rare matauken. Det trengs mer areal enn som så. Men hva om stavangerfolk kunne ta i bruk jordbruksarealene i og nær byen? Hvor mange kunne fått nok mat da? Dette har vi regnet på i NIBIO.

Mange selvdyrkede kalorier

For å få flest mulig kalorier per dekar, anbefaler vi å dyrke poteter. I en kilometers omkrets rundt Stavanger finner vi om lag 43.800 dekar fulldyrket jord. Dersom hele dette arealet ble brukt til potetdyrking, kunne rundt 47 prosent av befolkningen fått dekket sitt årlige kaloribehov. Regnet på en annen måte: Stavangers potetbinge kunne forsynt hele byens befolkning med nok potetkalorier i 170 dager – nesten et halvt år.

Tallene illustrerer betydningen av jordvern og hvorfor bynære jordbruksarealer er viktige for norsk matberedskap.

Vi har gjort den samme regneøvelsen for de ti største byområdene i Norge. Drammen og Tønsberg ligger øverst, med bynære arealer som kan gi befolkningen nok kalorier nesten hele året. Stavanger befinner seg i midtsjiktet, men ligger betydelig bedre an enn byområder som Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand.

Midt i matfatet

Stavanger og Sandnes ligger midt i matfatet på Jæren – et av Norges største sammenhengende jordbruksområder. Samtidig er det nettopp på Jæren at nedbyggingen av jordbruksareal har vært størst i landet. Flybilder viser at store sammenhengende jordbruksområder har gått tapt siden etterkrigstiden. Bare de siste tjue årene har Stavanger og Sandnes kommuner omdisponert over 4000 dekar jordbruksareal til andre formål enn matproduksjon. Mye verdifull matjord ligger i og nær byen.

I en krise kan det oppstå hindringer for transport av mat mellom regioner. Da kan denne bynære matjorda bidra til byenes matsikkerhet, særlig i kortere perioder.

Kartet viser bebygde områder (i rødt) og jordbruksarealer (i lys brunt) innenfor en kilometers omkrets rundt tettstedsavgrensingen til Stavanger/Sandnes.

I en situasjon der Norge må produsere mer av maten selv, er det naturlig å spise langt mer potet enn i dag. Under andre verdenskrig ble rundt 900.000 dekar brukt til potetdyrking. Dette arealet dekket hele kaloribehovet til 75 prosent av den daværende befolkningen. Med dagens folketall ville 900.000 dekar dekket hele kaloribehovet til rundt 40 prosent av befolkningen.

Potetregnestykket for Stavanger viser ikke nødvendigvis hva som er mulig i praksis. Ikke all fulldyrket jord er like godt egnet til potetdyrking, og produksjonen forutsetter tilgang på innsatsfaktorer som settepoteter og gjødsel. Likevel illustrerer beregningene hvor viktig de bynære jordbruksarealene kan bli i en krise – og hva vi taper dersom de bygges ned.

Derfor har vi tre enkle råd til byplanleggerne i Stavanger:

1. Ta vare på bynære jordbruksarealer og andre grønne områder der det kan dyrkes mat
2. Sørg for at arealene er grøftet, kalket og holdt i god hevd
3. Gi befolkningen kunnskap og erfaring med matproduksjon – her kan også verandakasser ha stor verdi!

Riksrevisjonen og regjeringen er urolige for at matjord og selvforsyning ikke blir godt nok ivaretatt i Norge. Den uroen deler vi. Som energihovedstad har Stavanger vist evne til omstilling tidligere. Også når det gjelder mat, kan valgene som tas i dag bli viktige for framtidig beredskap.