Statsforvalteren spiller en nøkkelrolle i å sikre rettssikkerheten for innbyggerne i fylket

KRONIKK: Statsforvalteren spiller en nøkkelrolle i å sikre rettssikkerheten for innbyggerne i fylket. Vi kontrollerer at kommuner og offentlige tjenester følger loven – og behandler klager fra folk som mener de ikke får det de har krav på.

Statsforvalteren er tett på kommunene og kjenner fylket, og vi ser oppgavene på tvers av ulike sektorer, skriver statsforvalter Bent Høie i denne kronikken. Foto: Jon Ingemundsen

Rettsstaten Norge bygger ikke bare på demokrati, der et folkevalgt flertall bestemmer. Den bygger også på at innbyggerne har rettigheter som er beskyttet mot skiftende politiske flertall, rettigheter som er nedfelt i menneskerettighetene og Grunnloven.

Lovene som Stortinget vedtar, setter rammene for lokaldemokratiet. Kjernen i Statsforvalterens oppgave er å påse at kommunene og andre offentlige virksomheter i fylket følger disse lovene.

Hadde ikke Statsforvalteren eksistert, måtte innbyggere som opplever at de ikke får det de har rett på fra kommunen, sykehuset, Nav eller fylkeskommunen, gått til sivilt søksmål og brukt rettssystemet. Det hadde ikke vært et alternativ for alle og krevd mer ressurser.

Med jevne mellomrom kommer det utspill om at Statsforvalteren må slankes. Nå sist, fra ordførerne i Sola og Time. Begrunnelsen er ofte at vi detaljstyrer for mye.

Flere oppgaver, samme bemanning

Regionale statlige kontorer er lagt inn under Statsforvalteren, og oppgaver fra andre statlige virksomheter er lagt til oss. Det er fordi vi er tett på kommunene, og kan se statens regler og virkemidler på tvers av sektorer. Statsforvalteren er statens eneste «generalist», som ikke arbeider for kun én sektor. Vi er på sett og vis statens fastlege, men vi eser ikke ut – slik noen hevder. Antall ansatte er stabilt, men tallet på saker øker kraftig. Det betyr at det jobbes både mye og effektivt på Statens hus.

Vi har mange oppgaver som ikke får så mye oppmerksomhet, men som likevel er viktige for folk. Vi innvilger separasjon og skilsmisser. Vi oppnevner, engasjerer og kontrollerer verger – og godkjenner eller avslår søknader om askespredning. For eksempel.

Tilsyn bidrar til forbedring og trygghet

Tilsynene våre får mer oppmerksomhet. Vi fører tilsyn med grunnskole, videregående skole og integreringsfeltet. Vi fører tilsyn med forurensing og naturforvaltning. Vi har tilsyn med helse-, sosial- og barnevernstjenester. Vi har ansvar for forvaltningen av alle overføringer til landbruket og fører tilsyn med kommunenes utbetaling av pengene.

Tilsyn skal bidra til kvalitetsforbedring, trygghet og rettssikkerhet. De fleste vi fører tilsyn med gir positive tilbakemeldinger. De opplever at våre tilsyn hjelper dem til å bli bedre. Samtidig avdekker vi også alvorlige feil og lovbrudd. Det kan være krevende for de ansvarlige, men det er viktig for både samfunnet og enkeltmennesker.

Konflikter og klager

Våre oppgaver på plan- og byggeområdet får mye oppmerksomhet, enten det gjelder innsigelser mot et stort industrianlegg eller en klage på et gjerde mellom to naboer.

I plansakene skal vi passe på at det som Stortinget og regjeringen har bestemt blir fulgt opp av kommunene i Rogaland. Når dette ikke er tilfelle, varsler vi innsigelse. Hvis kommunen ikke retter seg etter denne, blir det mekling. I de fleste sakene finner vi da en felles løsning som partene kan stille seg bak. I løpet av et år kan sakene der vi ikke blir enige, telles på én hånd. Da må saken avgjøres av departementet.

Plan- og bygningsloven åpner for å gi dispensasjoner, men åpningen er svært begrenset. Vi kontrollerer alle dispensasjoner som kommunene innvilger. Dersom vi mener at det ikke er grunnlag for dispensasjon, klager vi på vedtaket. Da kan kommunen ta klagen vår til følge og endre vedtaket. Gjør de ikke det, går saken videre til det som heter settestatsforvalter. De er delegert myndighet fra departementet til å avgjøre saker.

Som innbygger har du også rett til å klage på kommunens vedtak. Du ønsker kanskje å gjøre noe på eiendommen din, men får avslag? Naboen din søker og får lov til å gjøre noe som du mener er i strid med reguleringsplanen for området? I slike tilfeller kan vi behandle klagen, hvis kommunen står på sitt. Dette bidrar til likhet for loven for innbyggerne.

Gjennomgang og prioritering av rettighetene

På de fleste velferdsområdene kan innbyggerne klage til oss. For eksempel hvis de mener de har behov for sykehjemsplass, men ikke får det. Eller at stønaden fra Nav er for liten. På disse områdene har saksmengden vokst mye de siste årene. Vi mener at omfanget av rettigheter og alle saksbehandlingsreglene som følger med, kan føre til feil prioritering av ressursene både i kommunene og hos oss. Derfor mener vi at det trengs en helhetlig politisk gjennomgang og prioritering av hvilke rettigheter det er viktig å ha – og hvilke områder kommunene kan ha større frihet til selv å bestemme hva som er forsvarlig tjenestenivå. Det er Stortinget og regjeringen som bestemmer omfanget og innholdet i lovene, forskriftene og retningslinjene vi skal følge.

Uavhengig av omfanget, så mener jeg at disse oppgavene blir løst best hos Statsforvalteren. Grunnen er at vi er tett på kommunene og kjenner fylket, og vi ser oppgavene på tvers av ulike sektorer.