Stappfulle klasserom: – Vi har konstant dårlig samvittighet

2 hours ago 1

En smal sti baner vei gjennom tette pulter.

34 elever sitter klare for dagens norsktime.

Trolig blir det en time helt uten gruppeaktiviteter og klassedebatt. Lærerne her holder mest «foredrag».

– De har ikke tid til å komme bort å hjelpe om man sliter med noe. I noen fag så gir man bare opp, sier elev Maria Zuba.

Men situasjonen på Foss videregående er ikke unik.

Det er trangt om plassen på videregående skoler flere steder i landet, særlig i Oslo og Bergen.

Nå slår Oslos skolebyråd alarm.

Julie Remen Midtgarden i et fullt klasserom

– Kapasiteten er helt sprengt. Nå står vi i en akutt situasjon hvor vi ikke har skoleplass til alle elevene som skal gå på videregående, sier Julie Remen Midtgarden.

Oslo kommune risikerer nå å bryte opplæringsloven.

Trangt om plassen

Først, litt bakgrunn.

Før hadde man maksgrense for antall elever i hver enkelt klasse; ikke mer enn 30 elever på studiespesialiserende, og maks 15 elever på yrkesfag.

I dag er eneste krav at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig».

Og tendensen flere steder ser ut til å være større skoler og flere elever i klassene. Også på ungdomstrinnene.

– Vi har dessverre ikke nasjonale tall på hvor store klassene er i videregående opplæring. Men lærerne gir klar tilbakemelding om at klassene er for store mange steder i landet.

Det sier Thom Jambak som er nestleder i Utdanningsforbundet.

Forbundet erfarer at klassene for studiespesialiserende ofte kan være på over 35 elever.

En enkeltlærer kan da ha over 100 elever i løpet av et skoleår.

Og å gi god undervisning til alle i så store klasser, er nesten umulig.

Det forteller flere lærere ved Foss videregående.

– Vi går rundt med konstant dårlig samvittighet.

Emilie Berstad Malmgren

Lærer i samfunnsfag og engelsk

Foto: Kaspara Stoltze / NRK

– Kvantitet foran kvalitet

Lærerne på Foss er smertelig klar over hvor lite tid de får til hver enkelt elev.

Bare å huske alles navn er en utfordring.

– Å bli kjent med og følge opp hver enkelt elev er kjempekrevende, sier Emilie Berstad Malmgren.

Flere aktiviteter og undervisningsmetoder er umulige med store klasser i små rom.

Det blir ingen klassedebatt og diskusjon. Praktiske forsøk og aktiviteter elevene har krav på må droppes. Muntlige vurderinger og presentasjoner tar for lang tid.

Å ha et kvarter med fagsamtale med elevene i grupper på tre, tar fire til fem uker for læreren. Og det er kun én klasse.

Og det går utover lærernes motivasjon.

– I store klasser kan du få kjempehøy uro, utbrente lærere og sykemeldinger. Det er ikke oppskriften for rekruttering til yrket, sier Folkestad-Øverås.

Går utover elever som sliter

Elevene merker at lærerne har lite tid til overs.

Det går særlig utover elevene som sliter faglig eller sosialt, mener elev Maria Zuba.

– De med spesielle behov opplever å bli oversett, ikke få tilrettelegging og ekstra oppgaver fra lærerne.

Under kan du lese mer om hvordan klassestørrelsen påvirker elevenes skolemiljø og læring:

Kaspara Stoltze / NRK
Går utover miljøet
Maria Zuba går i førsteklasse på Foss.
Hun ser store forskjeller på ungdomsskoleklassen på 28 elever og klassen hun nå går i med 33 andre.
– I klassen er vi rundt 20 jenter. Jeg føler det er vanskelig å opprette et bra jentemiljø i klassen.
Allerede fra skolestart ble det dannet grupper og klikker i klassen.
– Det blir splittelse for det er vanskelig å inkludere alle når man er så mange.
Kaspara Stoltze / NRK
– For mange
I klassen til Håkon Aleksander Bergsager er det 34 elever.
– Det er trangt i klasserommet og lite plass til å gå rundt.
Sosialt trives han, og syns at det er fint å kunne bli kjent med så mange.
– Men det er veldig sjeldent lærerne gir individuell oppfølging i timene. For vi er jo nok for mange til at man skal rekke det.
Muntlige vurderingen og fagsamtaler savner han også.
Verst for de som «sliter»
Maria Zuba savner også mer variert undervisning, og tettere oppfølging fra lærerne.
At de nesten bare har skriftlige oppgaver er et problem, mener hun.
– Selv er jeg ofte mye sterkere muntlig. Det er mange med dysleksi eller ADHD på skolen vår og i klassen vår, som hadde fått mye mer ut av diskusjoner, muntlige oppgaver, klassedebatt og hadde trengt fagsamtaler.
Om man faller utenfor sosialt blir det ekstra vanskelig å henge med.
– Lærerne har ikke så mye tid til å hjelpe, så da er det enda viktigere å ha noen å lene seg på i klassen.
Elevenes ønske
Både Maria Zuba og Håkon Aleksander Bergsager sier at lærerne gjør så godt de kan.
Zuba tror at undervisningen og skolemiljøet hadde blitt mye bedre om klassen var mindre.
– Da jeg hadde 28 elever i klassen, så følte jeg allerede en veldig stor forskjell. Både på plassering i klasserommet, men også på oppfølging av læreren, sier Zuba.
Bergsager ønsker seg først og fremst mer fysisk plass i klasserommet.
– Nå må vi ut av klasserommet hvis vi skal gjøre noe som helst, som ikke er å sitte på pultene, sier Bergsager.

Mats Amundsen er lærer i matematikk – som en del sliter med.

Han innrømmer at han flere ganger vet at enkeltelever ikke henger med – men har rett og slett ikke tid til å hjelpe dem.

– Er det hele klassen som jeg skal prioritere, eller blir det den enkelte eleven? Jeg kan ikke gjøre begge deler, sier han.

Lærerne sier at de ikke har nok tid til å følge opp elever med lærervansker, eller dem som faller utenfor sosialt.

Samtidig har man de siste årene sett et økende behov for spesialundervisning. Og stadig flere får diagnoser som autisme og ADHD.

Ifølge Lektorlaget, er kvaliteten på opplæringen som gis i klasser på over 30 elever, generelt for dårlig. De frykter også at arealnormen brytes.

– Politikerne må gi oss muligheten til å gi elevene den opplæringen de har krav på. Det har vi ikke i dag.

David Løvbræk

Fylkesleder i Oslo for Lektorlaget

Foto: Kaspara Stoltze / NRK

Både Lektorlaget, Utdanningsforbundet og lærerne NRK har møtt er helt samstemte om en ting:

De trenger mindre klasser for å gi god undervisning. Forbundet vil ha et tak på 24 elever på studiespesialiserende og 15 på yrkesfag.

– Det hadde vært en annen verden. Da hadde vi fått sett alle, hørt alle. Og vi hadde fått mer tid og mulighet til å tilrettelegge mer for de med utfordringer som dysleksi, sier Folkestad-Øverås.

Fylt til randen

Men lite tyder på at klassene skal bli mindre med det første – i hvert fall i hovedstaden.

Byrådet i Oslo er nå i en prekær situasjon.

De siste fem årene har elevtallene i videregående skole i Oslo økt med rundt 2600 elever.

Men bare én ny skole har kommet til.

Løsningen har vært å få flere elever inn på eksisterende skoler.

– Vi overbooker skolene våre. De tar inn flere elever enn de egentlig er dimensjonert for, sier skolebyråden.

Kapasiteten er sprengt, og planlagte nye skolebygg er forsinket, blant annet en stor skole ved Festningen i Oslo sentrum.

Skolebyråden mener at den eneste løsningen nå, er å endre på skolene man faktisk har.

For 10–15 år siden var situasjonen motsatt: da vokste barnekullene raskt, og det trengtes flere plasser på barneskolene. Fagerborg videregående skole ble da gjort om til ungdomsskole.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Nordpolen skole ble offisielt åpnet 20. august 2012 som en barne- og ungdomsskole i det som tidligere var lokalene til Sandaker videregående skole.
Foto: Hallgeir Braastad / NRK
Denne tomten ved festningen kjøpte Oslo kommune i 2017 for å bygge en stor videregående skole. I 2025 har det fortsatt ikke blitt gjort noe på tomten.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Skolen står tidligst klar i 2030, ifølge byrådet. Syv år er gått siden Oslo kommune betalte 338 millioner kroner for eiendommen.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK

Skoleleken

– Vi har skoler i Oslos skolestruktur som har plass, som har kapasitet, sier Julie Remen Midtgarden.

Skolene som har plass, er i dag barne- og ungdomsskoler.

flere personer sitter ved et bord og prater

– Vi har mye lavere elevtall i barneskolen nå enn det vi hadde før. Da går det an å bruke disse byggene på en smartere måte.

Et av forslagene er å gjøre om barneskolen Møllergata i Oslo sentrum til videregående.

Flere av disse endringene er allerede planlagt i den siste skolebehovsplanen, som skapte debatt i sommer.

Planen sier derimot ikke noe om hvor mange elever som skal gå i hver klasse.

Men etter møtet med elever og ansatte på Foss vgs. er det også tydelig for byråden at store klasser ikke er en problemfri løsning.

– At størrelsen på klassen går utover elevenes læring, at de går glipp av undervisning de har krav på, det er vi nødt til å gjøre noe med, sier byråden.

Publisert 14.11.2025, kl. 06.36

Read Entire Article