Stadig flere sliter: – Ble utbrent

– I fjor ble jeg utbrent fordi jeg ikke kunne ofre jobb eller skole, forteller Margrethe Sundal. 

Hun studerer fjernsyns- og multimedieproduksjon ved Universitetet i Stavanger (UiS). 

Sundals skoledag starter som regel ni om morgenen og avsluttes først klokken fire på ettermiddagen. Flere dager i uken drar hun rett til jobben på Lindex når dagen på universitetet er ferdig. 

UTBRENT: Sundal forteller om en periode av studietiden hvor hun var utbrent, fordi det ble for mye jobb. Foto: Line Hausken

Først når klokken nærmer seg halv elleve er hun hjemme. Det utgjør en over tolv timer lang arbeidsdag på det meste.

– Det vanskeligste er å få tid til middag etter jobb. Ofte rekker jeg ikke mer enn et par brødskiver med salami, forteller studenten.

Stadig flere sliter

– Det er veldig krevende å jobbe mye og studere fulltid, forteller Lene Sogn Hansen. 

Hansen er psykologspesialist i Studentsamskipnaden SiO og i lavterskeltjenesten studenterspør.no. 

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at andelen studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager har økt fra 18 prosent i 2010 til 35 prosent i 2022.

FLERE SLITER: Lene Sogn Hansen, psykologspesialist i SiO og studenterspør.no, forteller at flere unge studenter sliter psykisk nå enn før. Foto: Thorstein Disen / SiO

Psykologspesialisten mener stress kan være en av årsakene til at flere nå sliter i studiehverdagen.

– Utbrenthet handler blant annet om at du selv opplever å miste kontroll og er bekymret for at du ikke kan fullføre oppgaver slik du ønsker. Vi trenger å kjenne på mestringsfølelse, for å tåle høy arbeidsmengde over tid, legger hun til.

Selv om ikke alle studenter blir utbrent, forteller Hansen at hun snakker med en del unge studenter som sier at arbeidshverdagen blir for krevende. 

– Vi regner studiet som en fulltidsjobb, studentene skal bruke 37,5 timer hver uke til studiene, men når de må jobbe mye ved siden av, får de ikke den roen og tiden de trenger til studiene. Det kan bli en altfor stor arbeidsbelastning, sier Hansen.

For første gang på ti år er det færre studenter som fullfører bachelorgradene sine på normert tid, viser Tilstandsrapporten 2024. 

– Hva er konsekvensene for samfunnet hvis stadig flere studenter blir utbrent og sliter med å fullføre studiene?

– Det koster samfunnet mer dersom studentene bruker lengre tid på å fullføre studiene, og det innebærer tapte arbeidsår og tap av inntekt for studentene, svarer hun. 

Vanskelig økonomisk situasjon

– Matvareprisene har økt med fem prosent det siste året, sier Kaja Ingdal Hovdenak. 

Hun er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Tallene hun viser til er fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge Hovdenak er høye matvarepriser og boligpriser det som går hardest ut over studenters økonomi. 

– Studenter går 6634 kroner i minus hver måned.

– Grunnstøtten fra Lånekassen er også for lav og øker ikke i takt med studenters kjøpekraft. Dette gjør at flere får mindre forutsigbarhet og kjemper om å klare seg i hverdagen, sier Hovdenak.

IKKE TILSTREKKELIG: Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, mener studenter bør få mer i grunnstøtte. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Hovdenak forklarer at studentenes økonomiske situasjon er et sammensatt problem, det viser også NSO sin studieindeks. 

– Studieindeksen vår bekrefter opplevelsen mange studenter har, nemlig at boligutgiftene blir dyrere, og matvareprisene øker, sier lederen.

Krevende studiehverdag

Sundal har kjent på presset Hovdenak beskriver. Hun peker på den samlede arbeidsmengden som en av årsakene til at hun ble utbrent. 

– De dagene jeg jobber som mest har jeg selvfølgelig ikke tid til å opprettholde normaliteten, men som regel rekker jeg å gjøre sosiale ting de dagene jeg har fri, sier hun. 

Sundal forteller at fagpersoner på universitetet frarådet henne fra å jobbe ved siden av studiet, fordi det kom til å bli for mye jobb. 

Hun ønsker ikke at det skal skje igjen i år. Men for å få endene til å møtes måtte hun ha deltidsjobben sin ved siden av.

– Jeg har hatt perioder hvor det har blitt for mye, og det har nok vært litt min feil også, men jeg er avhengig av den ekstra inntekten, sier Sundal. 

– Det å bare overleve er dyrt nå, legger hun til. 

STRESS: Sundal forteller at den økonomiske situasjonen til studentene, og hvordan de takler stress er veldig forskjellig. Foto: Margrethe Sundal

Det høye arbeidspresset og lange dager var ikke studietiden Sundal så for seg. Hun forteller også om venner som blir bekymret for henne. 

– Det er sjeldent jeg drar ut på byen, og ofte drar jeg hjem tidlig. Så jeg har ikke den typiske studietiden som mange andre har, forteller hun. 

Sundal sier likevel at hun stort sett klarer å sjonglere jobb, studier og et sosialt liv. 

– Svært raus ordning

– Den siste Eurostudent-undersøkelsen viser at det blant alle land som er kartlagt, bare er ett land hvor studenter får en høyere andel av egen inntekt fra utdanningsstøtte enn i Norge. Dette taler for en svært raus ordning, sier Ivar B. Prestbakmo (Sp), statssekretær for forskning og høyere utdanning.

HAR FORSTÅELSE: Ivar B. Prestbakmo, statssekretær for forskning og høyere utdanning, forstår at studenter har en krevende arbeidshverdag, men mener likevel at dagens ordning er raus. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Han anerkjenner likevel at studiehverdagen kan være krevende for enkelte.

– Studiestøtten skal sikre at alle har tilgang på høyere utdanning, men det bør ikke være et mål at ingen studenter har jobb ved siden av studiene. Så må det selvsagt være en balanse mellom hvor mye tid studentene bruker på jobb og studier, sier han. 

Regjeringen har økt studiestøtten med ti prosent fra høsten 2024. 

Det betyr at den årlige utbetalingen steg med nesten 14.000 og at den månedlige utbetalingen økte med litt mer enn 1200 kroner. Studentene får 10.343 kroner i måneden, utenom storstipendet i begynnelsen av hvert semester.

Prestbakmo legger også til at regjeringen fortløpende vurderer behovet for å gjøre endringer i utdanningsstøtteordningene.

– Individuelt

– Jeg tror det er veldig individuelt hvordan studentene takler stress, men flere føler nok på det samme, sier Sundal. 

For Sundal sin del har hun et mål om en dag å komme inn på boligmarkedet.

– Hadde jeg ikke jobbet, hadde jeg ikke kunnet spare, eller hatt råd til å betale husleie, internett og mat. 

– Jeg vil ha en leilighet etter studiet, og være komfortabel, sier hun.