Fra morgen til kveld har israelske Hellick Rosenborg èn oppgave - å studere religion.
«Reglene for eiendomsrett» og «forpliktelser i et ekteskap» er blant emnene som skifter fra dag til dag, men boken forblir den samme: Toraen.
– Vi har valgt dette livet og skal fortsette med det til siste slutt, sier Hillick Rosenborg til TV 2.
Hillick Rosenberg bor i Bnei Brak, den største ultraortodokse byen i Israel, og selv tilhører han den fløyen av ultraortodokse jøder som kalles «haredi».
Hele livet har han studert ved religiøse skoler, og han er ikke alene om det.
Hvem er Haredim?
Ultraortodokse jøder (haredim) søker å leve mest mulig kompromissløst i overensstemmelse med den rabbinske religiøse loven (halakha).
De sender sine barn til egne religiøse skoler, ever oftest i egne samfunn, praktiserer streng kjønnssegregering og har liten kontakt med resten av storsamfunnet, ifølge store norske leksikon.
Ultraortodokse jøder, eller haredier, studerer religion på heltid. Frem til juni i år mottok de statlig støtte og var fritatt fra militærtjeneste, for å kunne konsentrere seg om studiet av den hellige skriften Toraen.
Slik har det vært siden staten Israel ble grunnlagt for 76 år siden.
Men nå har dette endret seg.
Voksende samfunn
I 1952 var det bare 400 haredi-studenter, men nå utgjør det harediske samfunnet 12 prosent av israels befolkning, ifølge Yitzik Crombie.
Forfatteren og teknologigründeren er selv haredi, og jobber for å integrere haredi-menn i Israels arbeidsstyrke og teknologisektor.
– Fruktbarheten er svært høy i det harediske samfunnet. Harediske kvinner føder i gjennomsnitt 6.2 barn, mens for resten av befolkningen er tallet 2.5 barn, forteller han til TV 2.
Ifølge Crombie er harediene den raskest voksende gruppen i det israelske samfunnet.
– 58 prosent av harediene er under 18 år, så det er et svært ungt, voksende og lukket samfunn, sier han.
Israel Defense Forces (IDF) anslår antallet ultraortodokse menn som er kvalifisert for militær verneplikt hvert år til om lag 13.000.
Siden 7. oktober har det vært mangel på soldater, sier Crombie.
25. juni i år besluttet Israels høyesterett at ultraortodokse jøder kan kalles inn for å avtjene verneplikt, på lik linje med andre israelske statsborgere.
– Høyesterett sa rett ut at vi trenger soldater og de ønsker å innkalle harediene til militæret, forteller han til TV 2.
I konflikt med livsstilen
De fleste i det ultraortodokse samfunnet er kritisk til avgjørelsen. En av dem er Hillick Rosenborg.
Han mener IDFs verdier er i konflikt med haredienes.
– Kjønnssegregering er viktig for oss. Vi kan ikke omgås kvinner vi ikke er i familie med.
Likestillingen IDF praktiserer vil dermed være problematiske for harediene, sier Rosenborg til TV 2, og legger til:
– Å utøve vår religiøse praksis og motta undervisning vil også bli vanskelig dersom vi blir innkalt til militæret. Det er vi ikke villige til å akseptere.
– Å studere religion er en kamp
Hillick Rosenborg avviser kritikken om at ultraortodokse jøder ikke er med på å beskytte og forsvare landet i en krig.
For ham er det å studere religion også en type kamp, som han mener må gjøres.
– Halvparten kan studere Toraen, og halvparten kan tjene i hæren, og det spiller ingen rolle om det er sekulære eller ultraortodokse som tjenestegjør i hæren, sier han og fortsetter:
– Det går greit dersom sekulære mennesker studerer, og at de ultraortodokse er i hæren i stedet for dem. Problemet er dessverre at det bare er de ultraortodokse som er villige til å studere Toraen, så de gjør den delen av forsvaret av staten. Så jeg redder på en måte landet ved å studere religion. I en krig trenger vi Guds beskyttelse sammen med andre nødvendige tiltak, sier han.
Har to sønner i militæret
Ikke alle tenker som Rosenborg. To av Yitziks Crombies sønner har blitt innkalt til militæret.
– Hæren sendte ut 1000 innkallinger. To av dem gikk til mine sønner. De var også haredi og studerte Toraen, men de ville bidra til militæret i den vanskelige tiden, forteller Crombie til TV 2 og fortsetter:
– De har tatt en pause fra de religiøse studiene og tjenestegjør nå i IDF. De vil fortsette med studiene når de kommer tilbake.
– Skal spørre til rabbinerne
Hillick Rosenborg har ikke fått innkalling fordi han har fritak på grunn av alderen. Men dersom det skulle skje, vet han hva han vil gjøre.
– Jeg vil ikke gå fordi rabbinerne sa at vi ikke skulle gjøre det. Hvis jeg risikerer fengsel, vil jeg spørre rabbinerne hva jeg skal gjøre, og følge deres instruksjoner. Det er de som er ansvarlige for å håndtere alle sakene med myndighetene og sørge for at det ikke skjer noe ille med meg.