Sportsånden er til salgs

Sjefen for norsk håndball lever fint med at hans egen gren bevisst bryter med en av idrettens viktigste verdier. Det er spesielt.

Vertsnasjonene får fordelen av å velge vei i store mesterskap. Det kan store håndballnasjoner som Norge og Danmark nyte godt av, fordi de arrangerer jevnlig. Bildet er fra Gjensidige Cup i mai. Foto: Terje Pedersen / NTB

Debatten var heftig i vinter, etter at det ble offentlig kjent hvordan store internasjonale håndballturneringer nærmest fremstår rigget.

Ingen sportslige argumenter kan rettferdiggjøre at vertsnasjoner får velge sin egen vei i en turnering.

«Synes du at den eller den motstanderen ser skummel ut i innledningen? Null problem, da plasserer vi bare oss selv slik at vi slipper unna».

Muligheten åpner seg fordi håndballorganisasjonene langt på vei setter marked og butikk foran hensynet til rettferdig konkurranse.

Selv etter å ha blitt konfrontert med noe som er så opplagt urettferdig, blir ordningen videreført fremover.

Neste år er Norge medarrangør av VM, med den muligheten det gir. Vi arrangerer fem internasjonale mesterskap på bare åtte år. Det gir håndballstormaktene et konkurransefortrinn. I OL har Frankrike en fordel.

Oppsettet har jo svært mye å si for hvilke utfall som er sannsynlige.

Nå er en tilsvarende problemstilling igjen oppe rundt klubbhåndballen. Når det skal avgjøres hvilke 16 klubber som får plass i den gjeveste turneringen, skulle en tro at det viktigste var å fylle opp med de beste lagene.

Men seks av plassene – altså nesten 40 prosent – blir håndplukket av håndballtoppene etter en søknadsprosess. Der spiller en rekke andre kriterier enn sportslig kvalitet inn.

Da har vi beveget oss ganske langt unna tanken om at idrett skal bygge på en konsekvens av konkurranse.

Dette opplegget kan ramme Storhamar for andre gang. Klubben har tidligere blitt fjernet fra Champions League, sammen med andre. Svenske Sävehof og polske Lubin kom inn, uten å ta et eneste poeng i gruppespillet. Den gangen var kritikken mot forbundet tydelig fra klubben.

Nå er det uvisst om en seier i European League, den nest gjeveste turneringen, er nok til å sikre klubben et comeback.

Kenneth Gabrielsen er trener for Storhamar. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

«Nå har vi levert den beste søknaden vi kan. Det er det viktigste for oss sportslig. Men vi vet ikke hva som skjer. Vi har ikke kontroll på det», sier trener Kenneth Gabrielsen.

Det er mye som er merkelig rundt et så lite sportslig basert system.

Det er også vanlig å tildele en friplass i et mesterskap til noen som egentlig ikke var kvalifisert, et såkalt wild card, fordi det passer markedskreftene og dermed det internasjonale forbundet som arrangerer.

En fordel med dette kan være at seertall går opp, at det blir mer liv rundt mesterskapet og at reklameinntekter øker. Men er det riktig å åpne opp for noen som egentlig har feilet?

Kåre Geir Lio hilser på Hassan Moustafa, president i det internasjonale håndballforbundet, under VM for kvinner i desember i fjor. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Norge nøt godt av ordningen da den første mesterskapsmedaljen på herresiden ble sikret i 2017. Det ble jublet høyt og lenge for sølvet, men vi var egentlig ikke kvalifisert til mesterskapet. Er det da like stas?

I en organisasjon som ellers snakker så høyt om verdier, er det rart at det norske håndballforbundet ikke argumenterer mer prinsipielt. President Kåre Geir Lio går i stedet langt i retning av å forsvare systemet.

«Rent sportslig ville jeg ønsket det annerledes, men i et stort bilde som handler om utvikling, så kan jeg forstå det», sier Lio.

En av tingene som vektlegges av de internasjonale forbundene, er evnen til å lage show, fylle hallene og dermed øke billettinntektene. Slikt er selvsagt ikke irrelevant, og internasjonal idrett lever i et spagat mellom ulike hensyn.

Men det er ganske langt fra å anerkjenne verdien av å få inn penger, til å mene at det er innenfor å selge sportsånden for å please markedskreftene.

Noe skurrer i internasjonal håndball. Dessverre er våre egne ledere litt for komfortable med akkurat det.