Spiralsaken: 15-åringen var hos legen for noe annet. Fikk spiral.

Offisielt skulle alt være frivillig. Men de grønlandske kvinnene forteller en helt annen historie.

Statsminister Mette Frederiksen og Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen har gitt unnskyldning til kvinnene som fikk spiral uten å gi samtykke. I slutten av september kommer hun til Grønland for å markere dette. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

For to uker siden kom Danmarks statsminister Mette Frederiksen med en unnskyldning mange hadde ventet lenge på.

Unnskyldningen kom vel vitende om at granskingen til en uavhengig kommisjon snart ville komme. Rapporten, som kom tirsdag, dreier seg om det som skjedde på Grønland på 1960-, 70- og 80-tallet.

Den kommer på et tidspunkt der forholdet mellom Danmark og Grønland er under press.

Den dansk-norske misjonæren Hans Egede står på sokkel i Nuuk, men er en svært omstridt skikkelse i Grønlands historie på grunn av behandlingen av øyas urfolk. Foto: Stig B. Hansen

Den såkalte spiralsaken blir sett på som et vondt kapittel i deres felles historie. På 1960- og 70-tallet fikk rundt halvparten av grønlandske kvinner og jenter i fertil alder innsatt spiral.

Ved utgangen av 1970 hadde minst 4010 grønlandske kvinner og jenter fått spiral – med eller uten samtykke.

Utredningen bygger blant annet på historiene til 354 av kvinnene som fikk spiral eller prevensjonsmiddelet Depo-Provera.

• Bare et fåtall oppga at de hadde gitt samtykke.
• Flertallet oppgir at det som skjedde, har fått ulike typer konsekvenser. Det kan være smerter, blødninger, infeksjoner, vektøkning og psykiske følger.
• Mange kjente også på traumer og skam etter det de hadde vært utsatt for. Flere forteller at de aldri fikk barn.
• Offisielt skulle prevensjonskampanjen være frivillig og fulgt at grundig informasjon. Slik var det ikke, ifølge kvinnene.
• Jenter ned til 12 år fikk satt inn spiral.

Gjorde som de ble fortalt

«Jeg var hos legen for noe helt annet. Personalet finner ut at jeg skal reise vekk for å gå på skolen. Da beslutter de at jeg skal ha spiral for at jeg ikke skulle bli gravid», forteller en.

Hun var 15 år.

Flere av dem som fikk spiral, hadde aldri hatt sex og visste lite eller ingenting om hva som skjedde med dem, ifølge utredningen.

«Jeg gikk til legen på grunn av kraftige blødninger. Det viste seg at jeg hadde spiral som satt feil. Jeg visste ikke at jeg hadde spiral», forteller en annen. Hun var også 15 år.

På denne tiden måtte mange grønlendere bo på internatskole langt borte fra foreldrene. Mange av kvinnene oppgir at de var veldig autoritetstro og ikke følte de kunne stille spørsmål ved det legen sak. De var oppdratt til å adlyde.

«Forstanderinnen fortalte oss at vi skulle ha spiral, og vi gjorde det som ble sagt. Det var ikke noen som forklarte, hva det var, men vi visste godt at det var tabu».

Nå de fikk beskjed om å gå på sykehuset, gjorde de det. Seksualitet var dessuten tabu.

Skulle stagge fødselstallene på Grønland

Kommisjonen viser at helsemyndighetene var svært ivrige med å gi kvinnene prevensjon. Bakgrunnen var den store befolkningsøkningen på Grønland. Mange av de som ble gravide var under 18 år og enslige. Danmark, som da styrte det meste i sin gamle koloni, mente løsningen var et nytt prevensjonsmiddel, spiralen Lippes Loop.

Spiralkampanjen hadde stor effekt på fødselstallene. I datiden ble det derfor sett på som en suksess. Først tiår senere kommer granskingen.

«Samlet sett kan det settes spørsmålstegn ved om disse jentene hadde reelle forutsetninger for å gi samtykke til inngrepet. Andre kvinner har opplevd at de har fått oppsatt spiral i forbindelse med fødsel, abort eller andre konsultasjoner, uten at de har vært klar over det», står det i rapporten.

Tidligere i år snakket Aftenposten med Henriette Berthelsen, som selv opplevde å få innsatt spiral da hun bodde på internatskole på Grønland. Det gjør fortsatt vondt å snakke om det. Foto: Stig B. Hansen

Det var etter Danmarks Radio laget en podkast om spiralkampanjen i 2022, at kvinnenes historie kom frem i lyset.

Aftenposten har tidligere snakket med flere av dem. Henriette Berthelsen fortalte at hun bare var 13 år og bodde på internatskole da det skjedde.

– Det gjorde vondt. Jeg hadde smerter. Men da tenkte jeg ikke at legen overskred mine grenser.

– Helt siden jeg var i min mors mage, har jeg vært kolonisert. Jeg var vant til å være annenrangs, sa Henriette Berthelsen til Aftenposten tidligere i år.

Hun er en av 143 kvinner som har gått til sak mot den danske stat og mener det de opplevde var brudd på menneskerettighetene.

– Ulykkelig innblikk

Et sentralt spørsmål nå er hvilket juridisk ansvar Danmark har. I rapporten står det at staten hadde ansvar for at det ble ført tilsyn med helsepersonellet Grønland for å sikre at retningslinjene ble fulgt. Og spør også om ikke staten også burde ha undersøkt om praksisen var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Granskerne mener at staten kan ha hatt et «særlig ansvar» overfor sårbare personer, for eksempel jenter som var plassert på skoleinternat.

– Utredningen gir et ulykkelig innblikk inn grønlandske piker og kvinners opplevelser med det danske helsevesenet. Spiralsaken har hatt store konsekvenser og vært grunn til både sinne og sorg for mange grønlendere og deres familier, sier helseminister Sophie Løhde i en pressemelding.