Spenningen stiger i Karibia: – USA mener alvor

USA har stemplet Venezuelas president som «verdens største narkotikasmugler» uten å legge frem bevis. Nå har Donald Trump sendt verdens største krigsskip til Karibia.

Denne saken tar for seg hva som foregår – og det som står på spill.

• Hva skjer?
• Hva er Trumps mål?
• Hvorfor Venezuela?
• Hva mener Maduro?
• Hva vil folket?
• Blir det krig nå?

Hva skjer?

Dramaet startet for fullt i september:

• Plutselig begynte USA å angripe sivile båter utenfor den venezuelanske kysten.
• Amerikanske myndigheter hevdet menneskene om bord var smuglere på vei til USA – med lasten full av narkotika.
• Trump-administrasjonen har ikke lagt frem noen bevis for at båtene som er angrepet, faktisk har smuglet narkotika.

Den siste tiden har USA gjennomført ti dødelige angrep i Karibia og Stillehavet.

Minst 43 personer er drept.

– Dette er noe vi aldri har sett før, sier professor Benedicte Bull til NRK.

Fredag kveld kom nyheten om at USA sender verdens største hangarskip, USS Gerald S. Ford, til Karibia. Der skal det bistå i det som myndighetene kaller «kampen mot narkotikasmugling».

– De fabrikkerer en krig, svarte Venezuelas president Nicolás Maduro.

Søndag ankom også krigsskipet USS Gravely Trinidad og Tobago for å delta i en militærøvelse. Venezuela kaller det en «provokasjon».

At USA nå har sendt krigsskip til Karibia, øker sjansen for et potensielt angrep, mener Bull:

– Dette er et signal om at USA mener alvor, og om at Maduro bør føle seg utrygg og trekke seg. Det er merkelig at det skal ligge et hangarskip der uten at noe skal skje.

Hvordan et slikt angrep kan se ut, er riktignok uklart. Bull tror imidlertid det er usannsynlig at Maduro kommer til å trekke seg.

Trump-administrasjonen har også gitt CIA grønt lys til å gjennomføre dekkoperasjoner mot Maduros regime inne i Venezuela.

Forholdet mellom de to landene har ikke vært så anspent på over 20 år, ifølge Bull.

– Det er ingen tvil om at dette er en opptrapping vi aldri har sett før. Det har vært sanksjoner og hard ordbruk, men ikke noe i nærheten av dette, sier professoren.

Hva er Trumps mål?

Trump sier han vil stoppe strømmen av narkotika til USA. Retorisk og formelt er det dette situasjonen handler om, forklarer statsviter Vegard Bye.

– Men den militære mobiliseringen gir uttrykk for et helt annet mål. Du jakter ikke kokainhandlere med hangarskip.

De siste to månedene har Trump sendt flere krigsskip og titusenvis av soldater til Karibia. USAs økende tilstedeværelse i Latin-Amerika har blitt beskrevet som den største på flere tiår.

– I utgangspunktet var dette en maktdemonstrasjon, mener Bull.

Siden tror hun Trumps agenda gradvis har endret seg.

– For noen uker siden tolket jeg dette som et forsøk på å vise at han gjør noe med narkotikakriminalitet. Den siste tiden tror jeg USA har forsøkt å signalisere at de er klare for å støtte et kupp.

Bye trekker også frem oljen som en mulig motivasjon. Venezuela har nemlig verdens største oljereserve.

– USA er ganske selvforsynt, men det er klart at olje er en viktig del av tankegangen for en president som sier «drill, baby, drill», forklarer Bye.

Trump har sagt at USA «skal drepe dem» som står bak narkotikakriminalitet.

– Er Maduro blant dem han sikter til?

– Ja. Det er en åpenbar trussel fordi Trump har utpekt ham som lederen for en narko- og terrororganisasjon, sier Bull.

Amerikanske myndigheter har utstedt en dusør på 50 millioner dollar og stemplet Maduro som en fare for USAs sikkerhet. Det finnes likevel ingen hjemmel i internasjonal rett til å drepe ham, understreker professoren.

Også Bye peker på amerikanernes krasse omtale av Maduro.

– Et mulig scenario kan være en slags kirurgisk «strike» for å ta ham ut. Det vil selvsagt føre til enorme reaksjoner i hele Latin-Amerika, og ødelegge for Trumps ambisjon om å bli ansett som en fredsprofet i hele verden, sier han.

Hvorfor Venezuela?

Trump har beskyldt Maduro for å skade USA over lang tid. Anklagene handler hovedsakelig om to politiske saker:

Innvandring og narkotikasmugling fra Venezuela til USA.

Presidenten vil ha slutt på begge deler.

– Trump vil ha kontroll over det han vil stoppe. Det setter USA i et vanskelig dilemma, fordi de må ha en relasjon med et land for å kunne deportere noen dit, forklarer Bull.

USAs fokus på Venezuela går likevel mye lenger tilbake enn Trumps presidentskap.

Landet er nemlig et svært viktig geopolitisk og militærstrategisk område sett med amerikanske øyne.

– Russland har tette bånd til venezuelanske myndigheter, mens Kina har blitt Sør-Amerikas viktigste handelspartner. Venezuela er et sårbart bakland for USA, understreker Bull.

Situasjonen som nå utspiller seg i Karibia, handler altså også om amerikansk rivalisering med andre enn Venezuela, ifølge ekspertene.

Det gjelder særlig Kina, forklarer Bye:

– USA vil beholde sin nummer én-posisjon i verden, og Latin-Amerika skal i hvert fall ingen andre få kontroll over. Kina har sterke økonomiske interesser i Venezuela, og det kan lett bli en faktor i det krigsspillet som nå utfolder seg.

Hva mener Maduro?

– Han føler seg nok veldig presset. Han er en autoritær president som i stor grad sitter ved makten på de militæres nåde, sier Bye.

Før helgen kom Maduro med en sjelden uttalelse på engelsk. Det var under et møte med fagforeninger at han utbrøt:

– Ja til fred, fred for alltid – ingen meningsløs krig, vær så snill!

– Det var en voldsom appell om fred fra en president som er direkte truet av verdens største militærmakt, oppsummerer Bye.

Maduro, som har styrt Venezuela med jernhånd siden 2013, er generelt upopulær blant venstresiden i Latin-Amerika.

Angrepene fra USA kan likevel virke samlende på et vis, tror Bye:

– De amerikanske militæroperasjonene har på en måte gitt Maduro et pusterom. Alle som har levd en stund i Latin-Amerika, vet tross alt hva det vil si å være utsatt for amerikanske trusler, kupp eller intervensjoner.

Hva vil folket?

Venezuela har vært i dyp økonomisk og politisk krise i mange år.

– Folk har mer enn nok med å skaffe seg mat fra dag til dag. Det er deres viktigste bekymring, forklarer Bye.

Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom, ifølge FN.

Korrupsjon er utbredt, inflasjonen er skyhøy og lønningene lave. Mat er mangelvare og sykehus mangler medisiner.

I tillegg er det farlig å kritisere regimet offentlig. De fleste av Maduros politiske motstandere er i fengsel.

– Hvis jeg står frem med navnet mitt, er jeg redd de kan komme og hente meg, har pensjonisten «Ana» tidligere sagt til NRK.

Nesten 8 millioner venezuelanere – hver fjerde innbygger – har rømt landet.

– De fleste venezuelanere i eksil hater Maduro mer enn alt, sier Bye.

Hør Urix-podkasten om Venezuela:

Det er ingen tvil om at de fleste forakter regimet, mener Bull. Likevel:

– Det er ikke sånn at noen er veldig for eller veldig imot. Mange er mot ham, men få tør å gå til opprør. De fleste har nok et bitte lite håp om at situasjonen på en eller annen måte skal bidra til å styrte regimet, sier hun.

Begge ekspertene understreker at folk flest uansett er livredd en militær konfrontasjon.

– Militærintervensjon er overhodet ikke veien å gå for å oppnå demokrati, og langt mindre fred, hvis det er målet, sier Bye.

Blir det krig nå?

Verken Bull eller Bye tror på en storstilt militær amerikansk invasjon av Venezuela nå.

– Ingen vet hva Trump kan ende opp med å bestemme seg for, men noe sånt vil bety en lang og forferdelig krig, sier Bye.

Hundretusenvis av venezuelanske soldater har også forberedt seg på et slikt scenario lenge, påpeker han.

– Dette vet amerikansk etterretning, så jeg tviler på at galskapen går så langt.

Det er heller ikke slik at USA har en veldig tydelig strategi fra dag til dag, mener Bull.

– Det er en skiftende agenda, som sannsynligvis har vært en del av planen: Det er ment til å skape frykt hos Maduro, og samtidig trygghet blant militære om at de kan begå et kupp med USA i ryggen, sier hun.

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens podkast: