Spår tøffere tider for lakseprodsentene

Lakseoppdrettere med produksjon i Chile og Canada kommer trolig best ut av Trumps tollgrep, men lavere etterspørsel vil påvirke alle.

NORSK LAKS vil bli dyrere i USA etter tollgrepene. Det kan gi lavere etterspørsel og endre handelsmønstrene. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Saken oppdateres

De norske lakseaksjene faller markant i åpningstimene etter Trumps tollgrep. Både Mowi og Salmar startet dagen ned rundt 4 prosent, men kommer deretter en del tilbake.

Mens Norge som verdens største lakseprodusent ser ut til å få en toll på 15 prosent, slipper Chile, som er nest størst, unna med 10 prosent.

– Det ville overrasket meg om de norske lakseaksjene ikke fikk seg en skrell i dag, sa Carnegies lakseanalytiker Henrik Knutsen til E24 før børsåpning.

– Det har jo vært snakk om toll før, men da har jo det primært vært rettet mot EU, legger han til.

Knutsen påpeker at tollgrepene «utvilsomt vil slå negativt på den globale etterspørselen», fordi USA står for rundt 25 prosent av den globale lakseimporten. Det er dermed det største markedet for laks.

– Det at Chile som står for 50–60 prosent av all laks inn i USA nå også får toll, det endrer spillereglene sier han.

Disse vil slite mest

Selskapene som vil slite mest slik det ser ut nå, er de med høye kostnader og mye dyr gjeld, som for eksempel Grieg Seafood, tror analytikeren.

Han trekker frem Salmar, med lavere kostnader, blant de som trolig vil klare seg bedre. I tillegg kan Mowi kanskje øke sine markedsandeler, fordi de har produksjon i Chile og Canada.

– Men vi får se hva som blir «end game», det er umulig å vite akkurat hva som vil skje, sier Knutsen videre.

Arctics lakseanalytiker Christian Olsen Nordby understreker at inntjeningsforventningene til lakseaksjonene vil falle, men er usikker på hvor mye som er priset inn i aksjene på forhånd.

– Det er uansett ikke positivt med toll, understreker han.

Nordby påpeker at norske oppdrettere med produksjon i Chile og Canada, som Mowi, trolig vil komme best ut av situasjonen.