Spår skyhøyt juleforbruk

Ifølge NHOs sjeføkonom vil nordmenn bruke 25.000 kroner hver på julegaver, mat, pynt, drikke og det som hører høytiden til.

Når ble julen så utrolig dyr? Og hvorfor beskrives forbruket som «fest», når det for mange oppleves som et press på økonomien?

Før levde vi godt med appelsin og nellikspiker, så kom adventskalenderne og amerikanske handelsdager til Norge.

Jeg husker fortsatt da mamma lagde pakkekalender, og jeg presterte å klage (som en tenåring jo gjør) over en «dårlig luke».

Hun ble lei seg. Jeg fikk akutt dårlig samvittighet, og lærte hvor blind og egoistisk materialisme kan gjøre oss. Da lærte jeg hvor blind og egoistisk materialisme kan gjøre oss.

Det toppet seg på utveksling i USA i 2011. Da opplevde jeg min første ekte Black Friday. Synet av mennesker i milelange køer på jakt etter tilbudsvarer midt på natta har festet seg i minnet. Det var fullstendig kaos.

I dag flommer butikker over av adventskalendere med godteri, leker, mat, sminke og hudpleie.

Allerede i september kunne Dagbladet melde at Caia Cosmetics-kalenderen ble utsolgt på få timer. Pris: 2695 kroner. Men det finnes flere pengesluk enn adventskalendere i førjulstiden.

For mange butikker er dette årets viktigste sesong. De vil at juleshoppingen skal oppleves som gøy og sparsom, med spennende kampanjer og lokketilbud.

I fjor rapporterte Prisjakt at «Black Week» ble den største handleuken noensinne målt i volum – men at 59 prosent av de 6,1 millioner varene de overvåket hadde årets høyeste pris under «tilbudsuka».

Nå har Prisjakt avslørt at 2,3 millioner varer økte i pris i oktober i år, for å skape en illusjon om større avslag under Black Friday. At noe er på tilbud betyr ikke nødvendigvis at en sparer store summer.

Det bekymrer meg at vi handler så enormt mye før jul i Norge. Det skaper kjøpepress og er lite bærekraftig.

Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden i Norge har passert 171 milliarder kroner.

Samtidig spår NHO at totalbeløpet nordmenn vil bruke på julehandel fra 1. november og ut året er på 138,5 milliarder kroner, en vekst på 3 prosent fra fjoråret.

Det er en slags kognitiv dissonans mellom økonomien og forbruket vårt her i landet. Mange har behov for å spare og nedbetale gjeld, men ender likevel opp med å shoppe – ofte med lånte penger, utsatt faktura og kredittkort.

Vi må hjelpe hverandre med å dra i bremsen.

Vi vil bruke mest penger på netthandel og dagligvare under julehandelen. Det er vanskelig å gjøre noe med at matprisene har økt med 33 prosent de siste tre årene, så for å spare inn penger her bør vi planlegge godt og unngå matsvinn.

Det vi kan kontrollere i større grad, er netthandlingen vår, som er spesielt høy under handelsdager som Black Week og romjulssalg.

Hvis vi stopper opp og vurderer om vi faktisk har behov for alle tilbudsvarene, vil nok NHOs spådom slå feil ut i år. Mest sannsynlig har vi det vi trenger fra før.

Når jeg snakker med venner og familie om hva de husker best fra julen de siste årene, er det tid sammen, gode måltider og opplevelser. Det er sjeldent jeg hører folk mimre om sokker, skjerf, neglelakk, såper og kremer de fikk i gave.

Likevel kjenner mange på julegavepress, som kan føre med seg økonomisk stress og dårlig samvittighet for miljøet.

Det er på tide at vi snakker sammen om forbruk og forventninger, og hvilke gaver som faktisk betyr noe, slik at vi kollektivt kan bidra til å redusere kjøpepresset før jul.

Her er noen tips til hvordan en kan begrense shopping-påvirkningen i tiden framover.

Ta en gjennomgang av tingene dine hjemme, og bli kjent med alt du har fra før.

Få oversikt over forbruket ditt i mobilbanken, sett deg sparemål og planlegg nedbetaling av gjeld. Det kan gi motivasjon til å kutte ekstra kostnader.

Unngå nettbutikker. De vil garantert ha lokketilbud som frister.

Ta pause fra influensere i sosiale medier, blokker reklame du ikke vil se og meld deg av kundeklubber.

Ifølge Forbrukerrådet kjøper 1 av 2 mer enn planlagt når de får lokkende tilbud fra kundeklubber på SMS og e-post.

Forsøk å begrense påvirkning som skaper nye behov. Enda enklere blir det når vi snakker sammen, senker forventningene og slipper å kjenne på kjøpepress fra de rundt oss.