Soldater vegrer seg for å snakke med journalister av frykt for represalier

Selv offentlig tilgjengelig informasjon forsøker Forsvaret å sensurere, skriver innleggsforfatterne. Her er Sjøforsvarets base Haakonsvern i Bergen. Arkivfoto: Jan T. Espedal

Flere ganger har vi fått høre at saker som skader Forsvarets omdømme, skal begraves.

«Forsvaret er en åpen og ærlig organisasjon», skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Aftenposten 4. november. Etter å ha dekket Forsvaret og forsvarssektoren i flere år kan vi knapt forestille oss en mindre treffende beskrivelse. Forsvaret frarøver ansatte og vernepliktige grunnleggende rettigheter ved å hindre dem i å snakke med pressen.

Soldater vegrer seg for å snakke med journalister av frykt for represalier fra overordnede. Frykten er ikke uten grunn. I flere tilfeller er våre kilder blitt oppsøkt og avkrevd en forklaring på uttalelser i saker vi har publisert.

En soldat i førstegangstjeneste fortalte oss at befalet hans hadde satt ham og andre soldater «i en veldig ukomfortabel situasjon» etter at de hadde snakket med oss, og at han fryktet for sin egen sikkerhet hvis vi publiserte saken han uttalte seg om.

Alle kan snakke med pressen – eller?

Forsvarssjefen har uttalt at alle i Forsvaret skal kunne snakke med pressen. Praksisen i Forsvaret er motsatt. Kommunikasjonsmedarbeidere har fortalt oss at det er problematisk at vi kontakter kilder direkte, for «de vet ikke nødvendigvis hva kommunikasjonsstrategien vår er».

Pressekontakter forlanger ofte at kontakt med intervjuobjekter skal gå gjennom dem. Ikke sjelden kommer krav om at sitatsjekk også skal sendes via kommunikasjonsavdelingen. Andre ganger krever soldatenes overordnede å få høre på mens vi gjør intervjuer.

Flere ganger har vi fått høre at saker som skader Forsvarets omdømme, skal begraves.

Ble nektet å skrive om hockeysveis

Den manglende åpenheten kan gi absurde utslag. Da Forsvarets forum jobbet med en sak om soldater med hockeysveis i Sjøforsvaret, ble vi oppringt av en kommunikasjonsrådgiver som ønsket at saken ikke skulle publiseres.

Selv offentlig tilgjengelig informasjon forsøker Forsvaret å sensurere. Under åpningen av Camp Jomsborg i Polen i oktober, der Forsvaret trener ukrainske soldater, forlangte representanter fra både Forsvaret og Forsvarsdepartementet at Forsvarets forum skulle fjerne informasjon om hvor i Polen leiren befinner seg. Dette til tross for at både det norske og polske forsvarsdepartementet oppgir stedet helt åpent på sine nettsider.

Å sende forespørsler til forsvarssektorens kommunikasjonsmedarbeidere oppleves som å sende dem inn i et sort hull. Enkle spørsmål kan ta uker og måneder å få svar på.

Vi opplever stadig svært langsomme og mangelfulle behandlinger av innsynskrav. Ved et tilfelle ble vi servert direkte usannheter om hvilke dokumenter som fantes i forbindelse med en ulykke vi undersøkte.

Forsvarssjefen har rett

«Åpenhet og debatt er helt avgjørende for et sterkest mulig forsvar også for fremtiden», skriver Kristoffersen.

Det har han rett i. Forsvaret må tåle at pressen skriver om dårlige boforhold, vanskelige arbeidsforhold, feilinvesteringer og ulykker.

Dersom forsvarssjefen mener at åpenhet er avgjørende, har han et omfattende arbeid foran seg med å snu en inngrodd ukultur for lukkethet og hemmelighold.