Smålig av lege Kaveh Rashidi

Staten kan ikke fortsette å ta valget fra de foreldrene som ønsker å være litt lenger hjemme med barnet, skriver Ingrid Olina Hovland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom. Foto: Thomas Fure, NTB

Kaveh Rashidi og resten av den politisk korrekte eliten glemmer at barna som allerede er i barnehagen, trenger bedre oppfølging.

At kjendislege Kaveh Rashidi har gode erfaringer med tidlig barnehagestart, er flott for ham, men slik er det ikke for alle. Det synes han ikke villig til å akseptere, og det er nok et bevis på intoleransen hos den politisk korrekte eliten.

Det er spesielt at Rashidis ryggmargsrefleks er at jeg påfører andre skyldfølelse og skam når jeg stiller spørsmål ved utviklingen av andelen ettåringer i barnehagen. Friskt er det også å nevne at jeg ikke har barn. Skal man følge den logikken, kunne ingen i Høyres ledelse uttalt seg om familiepolitikk. Jeg tror alle skjønner at det blir for dumt.

Vi må kunne diskutere samfunnsutviklingen og mulige konsekvenser ved den uten å falle i en identitetspolitisk gruve.

Tydelige ideologiske føringer

Resultatet av Arbeiderpartiets og venstresidens politikk er tydelige ideologiske føringer som presser flere til å sende barna i barnehagen tidligere. De gjør det stadig vanskeligere for foreldre å kunne ta seg av omsorgen for de minste barna selv. Forstå meg rett: Det er bra at vi har barnehager. Men vi må kunne diskutere hva vi taper i den andre enden på at stadig mer av omsorgen institusjonaliseres.

Vi er i verdenstoppen på å sende de aller minste barna i barnehage. På bare ti år har andelen ettåringer i barnehage økt fra 69 til 84 prosent. Flere forskere er bekymret for denne utviklingen. De mener vi bør være mer forsiktige med barn under tre år. Særlig fordi utviklingen i barnehagenes kvalitet ikke har gått like raskt som utviklingen i andelen ettåringer i barnehagen.

De minste barna i barnehagen er mest utsatt for stress og tåler det minst. Det er krevende for et lite barn å være en hel dag i barnehagen. Høyt tempo, lydnivå, store grupper og få trygge personer.

Neglisjerer familier

Det offentlige gir enormt sterke incentiver til å sende ettåringer i barnehagen. Samtidig svekkes kvaliteten på tilbudet gjennom dårlig finansiering og manglende dekning av pensjon til ansatte, som igjen demotiverer og svekker rekruttering.

Rashidi og resten av den politisk korrekte eliten glemmer at barna som allerede er i barnehagen, trenger bedre oppfølging, og de neglisjerer alle familiene som selv ønsker å ta vare på barna mens de er helt små. Barnas beste må komme før deres ideologi.

Jeg har troen på at norske foreldre og familier kan ta ansvaret og finne ut hva som er best for dem, istedenfor at Arbeiderpartiet eller Rashidi skal bestemme for dem. Jeg tar til orde for at vi må føre en politikk som gjør det mulig for foreldre å velge. Familier er forskjellige. For noen vil det passe fint å starte i barnehage, for noen vil det være riktig å være hjemme litt lenger.

Diskutere løsninger

Gjennom løsninger som lengre foreldrepermisjon, kontantstøtte eller muligheten til å jobbe redusert med lønnskompensasjon kan familier få det økonomiske spillerommet til å velge selv. Staten kan ikke fortsette å ta valget fra de foreldrene som ønsker å være litt lenger hjemme med barnet.

Det er ikke alle som har muligheten til å være hjemme med barnet etter at foreldrepermisjonen er over, og det må vi gjøre noe med. Jeg skulle ønske Rashidi ville være med å diskutere løsninger på problemet istedenfor å anklage meg for moralisering og å problematisere at jeg ikke har barn og er ung. Jeg hadde håpet vi var kommet lenger enn dette i 2026.